Fy søren som jeg savner min kjære iPhone! Denne lille nokiadritten som jeg bruker nå, irriterer livet av meg opptil flere ganger i døgnet og det er så bortkasta! Ikke får jeg ringt fordi den henger seg opp, ikke får folk tak i meg fordi de kommer rett på svarer, sms blir liggende i utboksen og ikke kan jeg surfe på verdensveven fordi da klikker alt. Med andre ord er dette bare en dings jeg har for at folk tilfeldigvis skal ha sjans til å få tak i meg.

Ikke får jeg tatt situasjonsbilder flere ganger om dagen heller, dette for eksempel, er fra Youngstorget forrige uke – jeg henger etter på alt! 

Ikke det at jeg ikke har godt av å være helt avkoblet fra alt som befinner seg på nett, det har jo alle en gang i blant, men så offline som jeg føler at jeg er nå, har jeg ikke vært siden 90-tallet. FØR jeg skjønte hvor praktisk og smart internett er. Det er også et helt tragisk tastatur på denne lille dritten, så jeg får ikke blogget – noe som gjør at jeg blir bittelitt stressa, selv om det ikke er noe FORNUFTIG jeg vil skrive om – det er bare tanken på å ikke få gjøre som jeg ønsker NÅR jeg ønsker det! (Og muligens har jeg et snev av et kunstnergen i meg – man kan altså ikke ta fra et menneske muligheten til å uttrykke seg på den måten hun kan det best. Stakkars Nerdrum hvis han ikke får male i fengselet. Han kommer til å visne bort.)

Jeg får ikke svart skikkelig på mail (som virker som er en av de få tingene som faktisk fungerer) på grunn av tastaturet og ikke får jeg slått av ordlista, noe som gjør at alt går enda tregere fordi den tenker hele tiden. Som om ikke DET var nok, får jeg ikke skrudd ned lyden på vekkerklokka – noe som gjør at jeg (og konemor OG Pelle) skvetter veggimellom hver morgen selv om jeg har pakket telefonen inn i ei lue..

Herlig.

Og så deilig det er å krisemaksimere noe HELT ubrukelig!

God torsdag! 🙂