Fru Dagdrøm

Hvordan kan det ha seg at januar alltid føles så uendelig lang? Det har ikke gått to uker en gang, og det føles som en evighet?

Da er det bedre med den evigheten jeg kan bruke på å se på utsikten når jeg er ute og lufter Pelle. Skal tro om jeg noen gang blir lei av den? I så fall er det på tide å flytte på seg, og det er noen år til enda. Når jeg tenker sånn, og samtidig tenker på at jeg snart er 40, blir jeg faktisk litt stressa. Det er så mye jeg enda skulle gjort og opplevd og så mange steder jeg skulle bodd! Og nå er jeg halvveis i livet! Iiik!
Det med hva jeg skal gjøre og oppleve er jeg egentlig ikke så stressa på, for det er kun jeg selv som setter begrensningene og prioriterer, men det med alle stedene – den er verre.

Jeg har i hundre år sagt at når jeg blir gammel skal jeg bo i Stavern, i et lite hus rett ved sjøen der konemor og jeg skal pusle i eplehagen, ligge i hengekøya og se på himmelen og høre humla surre, sitte i gyngestolen på terrassen om kveldene, se på havet og skåle i årgangsvin.

Og så har jeg en plan om å flytte tilbake til barndommens dal og kjøpe et småbruk og ha et par geiter og noen høner og engasjere meg i lokalpolitikken, kanskje drive en bokkafe hvor konemor er kjøkkensjefen og jeg serverer, være nær familien og slekta og kjenne at vi ikke er alene i verden den dagen vi dør.

Og så skulle jeg gjerne vært litt vill og gal og kjøpt et stort naust ved kysten som vi pusset opp og hadde kafé om sommeren når båtfolket kom tøffende forbi, og om vinteren kunne jeg sitte på loftet å skrive og høre på kona som skramlet med kasserollene og laget herremåltider til cateringkundeme sine eller høre henne prate om vin til gruppene av folk som kom ut i havgapet for å smake på edle dråper og spise noen kortreiste kulinariske matbiter.

Ahh, alle disse drømmene! Takk og pris for at de er gratis og talk og pris for at jeg har fantasi nok til at når jeg blir hundre år og sitter og tenker tilbake på ungdommen (eller snart middelalderen blir det vel egentlig, hvis jeg skal tenke fra nå av – huffameg.) da er jeg sikkert litt rørete og tror at jeg virkelig GJORDE alt jeg dagdrømte om.

Det er jo også en god tanke.
God torsdag! 🙂

2 kommentarer om “Fru Dagdrøm

  1. Vi har den samme 40-årskrisa! Jeg fyller til sommeren. Har begynt å føle på det at årene går, og drømmene ikke kan bli noe av.

    Du sier det på en bedre måte enn meg- da blir det bare sutring. Fine ord!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s