Fredagsfabuleringer

Svosj sa det, så var det fredag igjen. Og den siste fredagen på hundre år som har akkurat denne datoen, tenk på det du! Om hundre år finner noen denne bloggen, leser, rister på hodet både av innhold, gammeldagse bilder og ikke minst; hva en BLOGG er!? Det er antagelig like antikvarisk som det pergamentruller nå er for oss.

Den lille tulla på bildet kommer også helt sikkert til å oppleve mye som ikke vi på min aldri vil se eller høre. Om femti år sitter hun i huset sitt ett eller annet sted i verden og leser dette, rister på hodet over hvor liten hun var og hvor hyggelig det var med de to gamle damene som pleide å komme på besøk.

Og jeg som har følt meg så ung de siste dagene. Ved hjelp av noen bokstaver har jeg nå gjort meg selv til en fossil, lenge før tiden! Det kan vi ikke ha noe av. Jeg har heldigvis tatt på meg et par fjortisplagg i dag, jeg får huske å se meg i speilet når jeg har fått tatt av meg ullskjerfet, strikkajakka og mamelukkene. (Sniktrekken vet dere. Den er fæl på denne tiden.)

Man er heldigvis aldri eldre enn man føler seg selv, uansett hva datoen i passet ditt sier. Konemor og jeg kom til den konklusjonen her om dagen, at vi ikke kom til å savne barn; vi er jo som to selv. Det er jo også helt greit å leve med?

Husk å lek, husk å le og husk å gi noen en klem før du går fra jobben i dag.

God fredag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s