Fru Høstmørk

Jeg må bare innrømme det, jeg blir verre og verre hver høst. Når jeg hører folk snakke om det, er det ikke noe som angår meg i det hele tatt – tror jeg. Hver gang.

Hva jeg snakker om? Det tunge, svarte mørket som legger seg over menneskene på denne tiden. Den velkjente mørketidsdeppa. Som ALDRI skjer meg men som likevel spontant overrasker meg med sitt nærvær hvert år.

Ikke det at jeg blir så deppa egentlig, det er mer det at jeg blir så nærtagende og følsom at jeg bruker halve energibeholdningen på å IKKE ta meg nær av ting. Det kan være alt fra en SMS til en mail til noe jeg leser i en blogg eller på Facebook, en prikk for mye etter en setning eller et par øyenbryn som ser mistenkelig morske ut. I grunn helt ulogisk og utrolig plagsomt. Alt dette ler jeg av ellers i året.

Akkurat nå har jeg heller ikke TID til å være på vei til å snuble i trappa ned til den mørke kjelleren, så jeg klamrer meg fast til alt hyggelig som tross alt skjer og som akkurat nå er enda viktigere å holde fast i enn til vanlig.

Som at det enda var lyst da jeg kom hjem i går ettermiddag og at den røde himmelen hang over jordene litt senere da jeg gikk tur med Pelle, en date med kona etter jobb, et smil fra noen du liker, et klapp på skuldra når du har gjort noe bra, en oppvarmet seng på et iskaldt soverom, en overlykkelig Pelle som nesten går ut av ledd når han får stå opp sammen med meg og i tillegg får brødskiveskorpa mi ved frokosten, tanken på et spennende bokprosjekt, at det snart er jul og at i år, i ÅR skal jeg kjøpe meg nye telemarkski og virkelig bruke dem. Mye.

Det er mer å glede seg over enn det er å grave seg ned for, det er i alle fall sikkert! Men disse følelsene er det ikke alltid like lett å holde styr på. Hva hvis jeg sørger for å alltid ha en kjeks på lur sånn at i alle fall blodsukkeret ikke får kødde med kroppen? Er det en start? Eller finnes det helsekost med resultatet som faktisk er reelle og bra? Finnes det reseptløst (og lovlig) tryllemiddel mot høsttungsinn?

En av de beste medisinene er forresten å skrive. Nå vet du hvordan jeg har det og da må jeg ta meg sammen. Så frem med alt som gleder! Og vern om det som dyrebare skatter. Dette går over – i år også.

Torsdagsklem!

2 kommentarer om “Fru Høstmørk

  1. Nå skal jeg si noe som du allerede vet, men som du kanskje fortrenger: Trening hjelper mot høsttungsinn ;)Har du prøvd zumba, f. eks.? Det fins ikke morsommere trening enn det!

    Og så over til dagens oppmuntring: Jeg tar meg ALLTID tid til å lese bloggen DIN, uansett hvor mye jeg har å gjøre! Det er fordi den muntrer meg opp, får meg til å se ting på en ny måte, får den meg til å nikke og smile fordi jeg som oftest er helt enig i det meste. Og ofte må jeg fortelle samboeren om noe du har skrevet, og da er du kjent som «hunsomhaddehodeputasomfrøysfastiveggen». Bare sånn at du vet det 🙂

    Ha en fin høsthelg!
    Kari

    Liker

  2. Hahahah, takk skal du ha Kari – både for zumbatips og latter! 🙂

    Puta har heldigvis ikke fryst fast igjen enda, jeg håper noe av etterisoleringen har effekt! 😉

    Klem!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s