Fru Lesbisknormativ


Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en av disse perfekte damene jeg leser om. Som lever A4-livet med mann og barn og henting og levering i barnehage, som har nystekt brød klart hver morgen, som syr flotte gardiner, går på kafé med venninner på dagtid fordi de jobber 50% og det er helt greit fordi mannen tjener gode penger, som trener, spiser sunt, pusser opp en stua gang i året, har to, tre hunder og en rasekatt i tillegg til fire barn, og alle – til og med mannen, får kjærlighet, hjemmelaget middag og smil hver dag.

Så kommer jeg tilbake til virkeligheten, ser på det JEG har som ikke de perfekte heterodamene har, og så sammenligner jeg og VET – langt inn i kulemagen som kommer av mange deilige måltider og null stress om badevekta har tippet en kilo opp, at jeg har tatt riktige valg i livet.

Jeg kunne levd et A4-liv etter normal standard, men jeg hadde aldri kjent den ærlige tilfredsheten i det. Jeg kunne lurt meg selv og latet som om alt var perfekt, helt til jeg ble så vant til det at jeg trodde på det selv. Det ville, uansett hvor god skuespiller jeg er, slått bakhodet mitt pannekakeflatt en vakker dag og endt med tristesse for alle involverte.

Jeg vet dette, fordi jeg har prøvd. Ikke å lage tristesse for involverte, for litt fornuft har jeg tross alt hatt i bakhodet og unngått å formere meg – og de voksne jeg har skuffet på min vei skal jeg takle. Men jeg har prøvd å late som. Og det å leve et liv fordi det er det som er forventet og ansett som normalt og godkjent, og så aldri bli ordentlig tilfreds på innsiden – i hjertet, det gjør ingen godt på lang sikt. Aller minst en selv.

Takke meg til L-ordet, takke meg til å bli satt i bås og bli spekulert i – uansett hvem man møter, takke meg til spydige kommentarer, idiotiske kommentarer, på kanten-kommentarer, det og ofte bli stilt spørsmål som «men du er jo ikke HELT, er du vel?» fordi jeg kanskje ikke ser ut som Ola Dunk sin gamle oppfattelse av lesbiske, kommentarer som «du har aldri prøvd en ordentlig MANN vet du, jenta mi» og bare generelt disse kommentarene og spørsmålene som er helt godkjent i samfunnet at vi jenter som liker andre jenter, må svare på. Med et smil og et «joda, selvsagt kan du få spørre.» Og «neida, det går greit at du ber meg vrenge sjela til deg, du o fremmende.»

Folk er nysgjerrige, jeg skjønner det- men vi skriver anno 2011 og alle voksne mennesker kan lese. Kjøp en bok om temaet isteden for å stille spørsmål og få meg til å føle meg som en del av et freakshow fordi jeg er noe så normalt som homofil.

Jeg er akkurat som alle andre jenter – jeg har bare ikke valgt standardløsningen.

(Og joda, jeg kan sy gardiner og bake brød i løsningen min, bevares. Jeg har bare ikke helt kommet dit enda – det er så mye annet som er morsommere å gjøre.)

God høststormtirsdag! 🙂

En kommentar om “Fru Lesbisknormativ

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s