Fru Morgenglad


Noen morgener når jeg våkner, kjenner jeg meg litt gladere enn ellers. I dag er en sånn dag. Selv om selve oppvåkningen ikke er det beste jeg vet (jeg snoozer fort en halvtime, tre kvarter) og kuldesjokket når jeg går ut av senga ikke er særlig behagelig, ER det faktisk godt å våkne til en helt ny og ubrukt dag.

Når jeg i tillegg ser på gradestokken som sier to minus, den store månen henger nesten full over taket til naboen og lyser opp hagen og sola er på vei opp ute på Konglungen og gjør himmelen rød som om det var skogbrann, da liker jeg å være våken.

Denne uka har jeg kommet hjem fra jobb til samme klokkeslett som jeg dro hjemmefra på morgenkvisten, så alt jeg har sett av fenomener er soloppgang og månelys. Like vakkert begge deler og veier opp for lange dager i Oslo.

I dag får duffelen luftet seg, et funklende nytt skjerf i silke og mohair som Mamsen har strikket (og som lukter hennes parfyme – ja jeg vet, jeg er en mammadalt.) ullstrømper og skjørt, naturens fenomener er strødd over hele kroppen min. Fantastisk, hva?

Nå er det bra bussen nærmer deg Oslo, ellers hadde det tatt helt av i lovprisingen av hvor heldig jeg er som får våkne frisk hver dag og se og føle alt rundt meg. Det er for så vidt greit å av og til gjøre seg selv oppmerksom på hvor heldig en tross alt ER, det er alt for lett å ta livet og alt man har for gitt.

Og alt for mange GJØR det. Tar ting for gitt. DET kan du tenke på i dag, og så husker du å gi noen en klem i samme slengen.

En kan aldri bli klemt nok. (gammelt jungelord)

God fredag ønskes! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s