Fru Bussfilosof

Det er ikke så mye som skal til. I dag er det en av de gode gamle bussene som kjører meg til Tigerstaden, du vet, de med mange og myke seter. Mye bedre og behageligere enn de nye lysegegrønne.

Jeg skjønner jo nå hvorfor de nye kalles miljøvennlig, man sitter jo så hardt og kaldt at man automatisk holder pusten og gjør seg lett og usynlig. Ergo, mindre dårlig morgenånde å resirkulere i ventilasjonsanlegget og mindre gass som slippes ut fra bussen fordi alle er så lette at bussen slipper bruke energi opp bakkene.

Her jeg sitter nå, lettere henslengt i et mykt sete, er det veldig behagelig – jeg synker lenger og lenger ned, blir tyngre og tyngre og snart snorker jeg som han i setet ved siden av.

Jeg må gå en runde med meg selv for å diskutere mitt engasjement. Miljø eller komfort? Er det virkelig umulig å få begge deler?

Man ser det jo i andre miljøsaker også forresten. Økologiske grønnsaker råtner først, aktivister har uvaska islendere og lukter vondt og de med miljøvennlige dieselbiler er de som slipper ut mest dritt.

Nei det var nok best slik det var før. Før vi begynte å mase med Birkebeinerrennet, lavkarbo og miljøvennlighet. Da var det mindre stress og mer komfort.

Og så smilte vi til hverandre på bussen og snakket om den vakre soloppgangen.

(Og PS! Jeg begynner å bli varm i tommeltotten – nesten ALT dette er skrevet direkte inn på iPhone. Korte innlegg du liksom. Hah.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s