Fru Sitron


-“Hei- hei min lille sitron!”
-“Jeg er ingen sitron! Jeg er et helt sitrontre!”

Sånn startet samtalen med kona i dag. Jeg er altså ikke en blomstereng av fioler og smørbukk, og det er kanskje noe av det verste jeg vet å være. Ikke nok med at jeg har oppdaget at jeg er morragretten, jeg er kan være litt gretten ellers også!

I natt våknet jeg av tette bihuler, vondt i halsen og feber. Fantastisk, ikke sant? Det er alltid så moro å våkne av sånt. Badende av svette og med en gang dyna kastes til side, hakker man tenner og tror man aldri får varmen i seg igjen. Og så synes jeg at det er veldig interessant at det faktisk GÅR an? Å legge seg frisk og rask og våkne noen timer etterpå med snørr i alle hull?

Jeg holdt meg med andre ord hjemme fra jobben i dag. Avlyste møter, omdirigerte andre ting og ga beskjed til de som trengte det. Etter å ha hørt en sammenhengende plinging fra telefonen av mail som tikket inn – og jeg liker ikke å ikke svare med en gang, sto jeg bare opp, og det var da jeg husket det. Nettet var nede.

Siden før helga har det vært noe galt med nettet her, og jeg har prøvd alt jeg kan for å fikse det. Siden jeg ikke kom noen vei med min “ekspertise” ville jeg ringe Telenorhjelpen. Flaks for meg så går jeg fortsatt rundt og sleper på en IPhone i tillegg til den ubrukelige Nokiaen min, så jeg fikk googla nummeret og ringte. “Din telefon er sperret for teletorgtjenester” sa en stemme i øret mitt. Herlig, tenkte jeg. Absolutt fantastisk.

Jeg ringte opplysningen, fikk dem til å sette meg over til Telenor kundeservice, tastet 1 og 2 og 4 og 2 og 1 og 3 og 2 og svarte 1 på spørsmålet om nummeret jeg ringte fra var det jeg ringte fra og fikk beskjed om at det var tre minutter ventetid. Jeg tastet inn nummeret mitt (Ettersom de tydeligvis ikke hadde fått med seg at jeg hadde bekreftet at nummeret jeg ringte fra VAR det nummeret jeg var å nå på) og tastet 1 og 2 og 3 for å få dem til å ringe meg tilbake.

En halvtime gikk og telefonen ringte. Jeg tastet 1 og 2 og 3 for å bekrefte at jeg ville snakke med noen og ENDELIG kom det en kar i andre enden. Jeg forklarte problemet, sa at jeg ikke ringte fra et telenornummer (for at han skulle slippe å forklare meg at jeg ikke var registrert hos dem, ettersom jeg allerede hadde bekreftet at jeg ringte fra det nummeret jeg ringte fra) og han spurte etter navnet internettabonnementet var registrert på. “Perez” svarte jeg. “Hæ?” sa det i andre enden. “Navnet er Perez.” sa jeg igjen. “Er det et fornavn?” OMG. “Nei, det er et etternavn.” “Kan jeg få fornavnet?” Jeg ga ham hele regla inkludert fødsels- og personnummer bare for å være på den sikre siden, og så var vi endelig i gang. Jeg forklarte problemet, hva jeg hadde gjort og hvilken melding jeg hadde på skjermen. “Det e itte no feil på linja di, du har itte betalt regninga di så de har sperra internett.”

Herlig. En glemt regning var roten til alle mine irritasjoner. “Kan du se hvilken regning jeg ikke har betalt, for jeg har ikke noe liggende her og jeg kan ikke huske at jeg har fått en purring?” Han kunne sende meg kid osv på sms og forklarte at så fort den var betalt var alt i orden. “Hvor lang tid tar det fra jeg har betalt til den åpnes igjen?” spurte jeg. “Nei det vet je itte, men du kan jo ringe banken din å få dem til å fikse det for deg så fort som mulig?”

Ringe banken, tenkte jeg. Ringe banken?? Jeg forsto nesten ikke hva han sa. “Mener du at jeg skal ringe banken for å få dem til å betale denne regningen? Hører du noen gang om noen som faktisk ER i banken om dagen?” sa jeg, lettere indignert. “Ja såpass synes jeg jo døm kan gjørra!” var svaret jeg fikk.

Takk og farvel. Svaret på sms-spørsmålet som jeg fikk etterpå, om kundeservicenivå, ble 2. “Ringe banken”??`Jeg tror jeg ler meg i hjel. Etter å ha tastet 1 og 2 og 2 og 4 hundre ganger for å få snakke med noen hos Telenor var jeg ikke særlig lysten på å havne på et callcenter i Ytre Indre for å få beskjed om at jeg måtte fikse det selv.

Heldigvis tok jeg med meg jobb-pc`n hjem i går fordi jeg tenkte jeg skulle få gjort noe ugjort, og heldigvis hadde jeg den mobile internett-tilkoblingsdingsen i veska, så jeg kom meg på nett – etter å ha blitt kastet ut fire ganger fordi det tok for lang tid å laste siden, og fikk betalt regninga.

Det var alt jeg orket i dag. Siden har jeg blitt sittende her i stolen, med stirrende kublikk, svettebart og håret rett til værs.

I morgen skal jeg på jobb igjen, her er det jo helt umulig å være.

God onsdag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s