Morragretten


I dag jukser jeg litt. Jeg sitter i Fjellveien i Tromsø og ser utover en solfylt by, har spist amerikanske pannekaker til frokost og er på vei ut i skogen på soppjakt. Dagens blogg er i Budstikka, så jeg hadde den liggende på lur. Perfekt for travel dag!

«Går det bra?» spør konemor meg på morgenbussen. «Ja, selvsagt? Hvordan det?» «Litt gretten, eller?» «GRETTEN?? Jeg er vel IKKE gretten! Jeg er bare trøtt!»

Sånn går det også an å si det. Jeg hater å innrømme det men jeg ER faktisk litt morragretten. Eller, ikke litt heller når jeg tenker meg om. Jeg trenger minst en times tid på meg før jeg fungerer og er mitt normale meg.

Da jeg var fjortis var jeg helt sikkert helt udregelig før frokost. Nå nærmer jeg meg 40 og greier tross alt å styre det litt – selv om jeg fortsatt lever i troen på at jeg er ei sol før frokost og ikke helt skjønner at jeg har vært gretten før noen forsiktig hinter om at jeg muligens er litt temperert – og DA blir jeg sur da! Du milde måne. Da er det bare å dytte i meg en brødskive og det litt brennkvikt! Det er nemlig det enkleste og det eneste som hjelper, det har blitt bevist gang på gang.

På grunn av dette har jeg alltid frokostmatpakke i veska. Når man er av den typen som ikke orker mat tidlig på morgenen og i tillegg ikke fungerer før inntak av føde er overstått (en strålende kombinasjon, om jeg selv må si det.) da må man det. Ha matpakke i veska.

Jeg er en enkel sjel.
Det som ikke ei brødskive med fårepølse ikke kan reparere, er ikke verd å reparere.

God lørdag! 🙂

En kommentar om “Morragretten

  1. Hei selveste Fru både det ene og det andre!
    Etter lange pauser og sløve aktiviteter på andres blogger nå, har jeg vært innom å hilst på både Fru Morragretten, Fru Fredagssol, Fru Iphoneskjeptisk, Fru Trafikksikker og mere til. Men ser godt at jeg nok må ta enda en tørning, når tid og overskudd strekker til.

    Like moro å lese hver gang, den sprudlende og velskrevne teksten som gir meg en bakgrunns klang av vakker musikk. Synes du fortjene noen ord under kommentarer jeg.

    Jeg stoppet vel mest opp og fikk kriblinger i fingrene etter å kommentere ved Fru Iphoneskjeptisk. Kjenner godt igjen de tankene som sprutet ut rundt dette temaet. Må nok også dele tankene med deg om «går det an…» Riktignok har jeg ikke Iphone, men en HTC Desire HD i bruk nå, er kjempefornøyd med den, men forsøker å vente med de store utskeielsene i bloggens verden til jeg sitter ved PCen.

    Har også merket at det bedrer seg, i nødens stund når bare mobilen er til stede og det bare sprenger på. Øvelse gjør nok en til bedre å takle dette, om ikke til mester – etter mine erfaringer. Og etter det jeg har fått med meg skal vel min være litt større enn Iphonen sin. Skjerm, altså.

    Forøvrig er jeg stormforelsket i min HTC og bruker den så mye gjennom dagen at den må lades opp til flere ganger for dagen. Og i reserve har jeg med meg en telefon av samme merke som din, Nokia. Batteriene er mye mer tålmodige på den. Og det kan jo være greit, når en trenger å ringe i mellom.

    Da skal Hr tankespreng slå av lyset, roe seg ned å finne vegen til det møbelet som er beregnet for horisontalen og nattens tid. I morgen starter Bloggernes eget maraton…

    Ha ei fin uke!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s