Disse deilige og sløve søndagene, jeg elsker dem!

Etter en lengre diskusjon om hvem som kjøpte rekesalaten som står i kjøleskapet, fikk vi endelig spist frokost. Ingen av oss liker rekesalat, og det var opptakten til diskusjonen. I tillegg er verken kona eller jeg *host* særlig sta, så det hold på å ende i en frokost der vi ble sittende på hver vår side av spisebordet, med hver vår avis foran ansiktet, munnen snurpet og ørene lukket, nippende til kaffe og med en tordensky over hodet. Klassisk scene, ikke sant?

Vi unngikk den med et nødskrik ved at kona (på mirakuløst vis – her lukter jeg juks!) fant kvitteringen der REKESALAT sto svart på hvitt. Da husket jeg selvfølgelig at det VAR jeg som kjøpte den.

Nå er alle aviser lest, koffeinsjokket etter frokosten har roet seg, bacalao står og putrer på komfyren og huset er fylt av Perez`er, god lukt og god karma.

Rekesalaten?
Den ble kastet. Uåpnet.

God søndag! 🙂