Fru Fredagsfryd


Fredaaag! Hvor ble det egentlig av denne uka? På jobb, definitivt – men også litt hjemme i godstolen. Ikke så mye annet i grunn, men det er greit det. Det skjer så mye om dagen at jeg antagelig ikke har plass til så mye annet uansett. I natt for eksempel har jeg jobbet skikkelig hardt og våknet av at konemor dytta i meg og ba meg koble ut og sove stille. Det er med andre ord fart i topplokket selv om jeg sover.

Grunnen til at det er fart der oppe til alle døgnets tider, er superhappeningen Itera Gazette Awards, som jeg i år har fått det ærefulle oppdrag å være prosjektleder for. Og slikt forplikter må vite! Her skal det planlegges og alt være på stell – i tillegg til alle de andre prosjektene, kundene, AMU, kultur og service. Joda, dagene flyr de, og snart er det jul!

Midt oppi alt som surrer i hodet mitt så er jeg så utrolig glad for at jeg jobber der jeg jobber! Det er en fantastisk entusiastisk gjeng, jeg lærer fortsatt noe nytt hver uke og jeg gleder meg hver morgen til å gå inn døra på Y3, hilse på folk og gjøre jobben min. Og da er jo alt på stell da! Den dagen jeg ikke synes dette, da er det på tide å komme seg videre i livet, men jeg håper det er mange år til enda. Og hver gang jeg er litt slapp i selvtilliten eller nedfor i humøret, tenker jeg på at det er BLOGGEN sin skyld at jeg jobber her. Noen så potensialet mitt ved å lese kråketærne jeg skribler ned her, og det synes jeg er helt fantastisk å tenke på!

Neste helg kommer bloggen i Budstikka forresten, og det synes jeg selvsagt også er helt fabelaktig! Jeg prøver å ikke ta helt av når slikt skjer (ikke at det skjer ofte, men det HAR jo skjedd noen ganger nå) derfor ser det ut som jeg bare nevner det sånn i forbifarten. Kledelig beskjeden? Jeg blir faktisk så glad over at folk liker det jeg skriver, at når slikt skjer, får jeg en ut-av-meg-selv-opplevelse og må ta en liten dans på stedet.

Det gir SÅ mye selvtillit det! Å vite at jeg gjør noe eller kan noe som kanskje ikke alle andre kan, og som andre liker og som er litt tyngre enn det å kjøre bil eller kunne stå på hendene. Det kan jeg forresten ikke når jeg tenker meg om. Stå på hendene. Jeg prøvde en gang på barneskolen men slo meg så jævlig at jeg ikke har turt siden. Og jeg tør i alle fall ikke NÅ! Nesten 180 cm lang og litt rund på midten, stakkars armer, de får sjokk og knekker sammen bare ved tanken. Som for et par år siden da jeg slo hjul på kontorgulvet og tryna i parketten. Noen gamle kunster trenger man altså ikke prøve seg på i voksen alder.

Men kunsten å utnytte tiden en busstur inn til Oslo tar, den kan jeg! Nå er jeg fremme, ermene brettes opp og siste innspurt er klar. Dagen avsluttes sammen med konemor og svoger på St. Lars og det gleder jeg meg SKIKKELIG til! Hurra for fredag, hurra for bloggen, hurra for sol, hurra for god kaffe og hurra for alt livet har å by på! (Jeg vet. Jeg gir meg nå.)

God fredag! 🙂

En kommentar om “Fru Fredagsfryd

  1. Du er en SOLSKINN 🙂 Fantastisk morsomme og dype tekster som setter følelser og lattermuskler i sving. GOD HELG 🙂

    Rita – også en Vettreboer

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s