Etter en ensom natt midt i senga, var det faktisk ganske greit å stå da klokka ringte klokka seks. Apropos midt i senga, det er en ting jeg aldri har skjønt. Når man har en hel dobbeltseng helt alene, nesten 2 x 2 meter fri boltreplass, to dyner og en haug med puter – hvorfor ligger de fleste likevel på «sin» plass? Er det jeg som er koko som synes det er helt fabelaktig å slenge armer og bein til alle kanter og ligge midt i det store myke? Se bare på filmer og tv-programmer, det er veldig sjelden noen ligger andre steder enn på sin egen side? Helt alene? Mulig det er jeg som har en sånn barnslig greie med å få hele herligheten til fri disposisjon, men hvis du ikke har prøvd det så gjør det!

Og så var det dette med å prøve da. I dag skal fru Perez gjøre ting hun ikke har all verdens erfaring med. Det er ikke ofte jeg har lyttet til værmeldingen og ønsket meg regn og vind, men i dag gjorde jeg det. I ettermiddag skal jeg nemlig ut på fjorden i fembøringen God Bør sammen med en av Søstrene! Værvarselet sier frisk bris så det kan jo virke som at vi får bølger i håret og må lære å sette sjøbein. Godt jeg har store føtter!

Jeg er ikke verdens mest seilvante. Jeg er sjøvant og familien har hatt båt nesten hele mitt liv, men det er av typen med motor. Gjerne stor og kjapp. Jeg sier panser og soverom og tråkker sikkert i både det ene og det andre bedet, men det er da ikke alt man trenger lære seg, er det vel?

Min erfaring med seilbåter er stort sett fra korte koseturer og en regatta i Oslofjorden jeg var med på for hundre år siden. Det var ganske moro men jeg tror aldri jeg kommer til å eie en seilbåt. Jeg har ikke ro i sjela til å duppe i vindstille sjø mens jeg speider etter et vindkast. La gå at det er miljøvennlig men jeg har ikke kommet så langt i min transformering mot å tenke på miljø i det meste av det jeg gjør, at jeg heller ville valgt en seilbåt fremfor en med (stor) motor.

Det kan jo hende jeg blir bitt av dilla nå i kveld? Så mye ruskevær som er i dette landet må det jo være glimrende med seilbåt når jeg får tenkt meg litt om? Og endelig skal den gamle HH-allværsjakka mi komme til sin rett, der ser du, det er ikke alt man skal kaste fordi om det ikke er siste skrik lenger. Det ER viktig å samle på noe. Det skal ikke forundre meg om jeg har samlet på en gammel og ordentlig regnbukse også. Man vet jo aldri hva man kan få bruk for.

Alltid beredt! Ship o hoi dere! 🙂