Her om dagen fikk jeg, ved en ren tilfeldighet, lyset i kjøleskapet til å virke. Da vi kjøpte Askelien for fire år siden, fulgte kjøleskapet med på lasset, fordi vi en vakker dag skal totalrenovere kjøkkenet og ikke brydde oss om at utgaven virket like antikk som huset. Lyset har aldri virket, og når sant skal sies tror jeg ingen av oss noen gang har prøv å få det til å virke heller. Det står jo der på lånt tid, ingen vits i å bruke energi på det.

Da jeg skulle sette inn farrisflasken hadde jeg det litt travelt (som jeg pleier) og dunka flasken opp i dingsen som lyset er innenfor. Vips: det ble lys! Jeg ble så overrasket at jeg dunket flaska borti en gang til for å se hva som skjedde, og da forsvant det igjen. Når jeg da dunka EN gang til, kom lyset tilbake. Som du ser kunne jeg sikkert stått hele kvelden og dunka med flasken, men jeg kjenner jo tross alt min begrensning. (Jeg måtte åpne og lukke døra et antall ganger også, før jeg skjønte at det var virkelig det jeg så)

Hver hang jeg åpner skapet nå og SER hva som er der inne, blir jeg altså så glad! Tenke seg til om alt var så enkelt. Nå kommer jo jeg til å gå å dunke med en farrisflaske på alt som ikke fungerer, kanskje den og meg i kombinasjon lager magi? Det er verd å prøve. Tro kan jo flytte fjell har jeg hørt.

Om tro bare kunne fått klærne mine til å slutte og krympe i klesskapet, skulle jeg jo blitt verdens lykkeligste! I dag har jeg en bukse (og en skjorte) som er så trang at det føles som om all luft blir klemt opp i hodet mitt, så hvis jeg ser litt luftig ut i topplokket i dag, er det nok bare derfor. Til å ha så mye luft mellom ørene er jeg likevel ganske smart, så ikke døm meg på grunn av hodestørrelsen. Og så hadde jo den omvendte kombinasjonen vært verre.

Ha en fin dag! 🙂