Fru Minneord


Så er tre ukers sommerferie i fred og frihet over for denne gang. Og aldri har vi vel blitt mer oppmerksom og påmint om hvor viktig freden og friheten vår er, enn akkurat denne sommeren. Det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya er så forferdelig at jeg nesten ikke kan forstå at det er sant. Jeg har enda ikke vært i Oslo for å se blomsterhavet og minnene, jeg har ikke ønsket det – se alle de rosene og lysene som er over alt (selv om det kanskje er fjernet nå?) Det blir så nært. Jeg kjenner at jeg liker at det er litt på avstand, selv om jeg likevel har grått en million tårer over de som mistet livet, de som sitter igjen og andre som ble rammet av ondskapen på en eller annen måte.

Vi var på sjøen og fisket da det smalt. Jeg skjønte at noe hadde skjedd da vi kom opp til hytta igjen og meldingene lå på telefonene. “Si at du var langt unna!” “Går det bra med dere?” Jeg slo på tv`n og så de forferdelige bildene fra Oslo og skjønte med en gang ikke HVA det var jeg så på. Men så slo det meg i magen som en istapp. Det var virkelig en bombe som hadde gått av – midt i byen, rett ved jobben min, PÅ jobben til folk jeg kjenner!

Vi ble sittende og prøve å ta innover oss det vi så på, jeg logget meg på nettet og sjekket Twitter for å se om det var noe mer info der – og etter hvert begynte det å dukke opp meldinger om skyting på Utøya. “De skyter her! Ikke ring meg, jeg gjemmer meg og er redd for å bli avslørt!”, “Ring politiet, det er en gal mann her som skyter på oss!” Jeg begynte å lure på om jeg befant meg midt i en eller annen tullekommentar-feed, men forsto fort at det var ramme alvor. “Til dere med båter i nærheten av Utøya: Hjelp de som prøver å svømme derfra!”

Galskapen var komplett. Å sitte der ved kysten på Nordmøre og se på de hysteriske meldingene som dukket opp, hvor redde folk var, hvor FLINKE folk var til å dele og spre informasjon om det forferdelige som skjedde der ute, for å hjelpe andre – det var en helt absurd opplevelse. Da jeg hørte en av de som ble intervjuet på tv`n si at det minst lå 20 – 30 døde i vannet, trodde jeg fyren var helt klin kokos, og jeg ble forbanna for at han kunne si noe sånt, det var jo helt løse antagelser!

Etter en urolig natt hvor de samme scenene av livredde barn på flukt ble spilt om igjen og om igjen i underbevisstheten, sto jeg opp og slo på skjermen – og så det umulige. Over 80 døde! Det brast noe inne i meg. Hvordan KAN noen gjøre noe så forferdelig? Jeg har alltid ville tro på det beste i alle, men den dagen tror jeg at jeg mistet litt av den troen. Det ER faktisk ONDE mennesker blant oss, som går der, velkledde og velartikulerte, velutdannede (vel, vel.) og veltilpassede – med tilsynelatende velfungerende liv. Litt som Bret Easton Ellis` American Psycho, men faktisk helt virkelig. Tikkende bomber som bare venter på å gjøre det mest grusomme mot helt uskyldige.

Man kan si så mye man vil at det bare er et fåtall av disse menneskene som går løse blant oss, men at gjerningsmannen har skapt en frykt, er ikke til å komme unna. På en bisarr måte er jeg glad for at gjerningsmannen er norsk og fra et sted som veldig mange anser som prektighetens høyborg. Hadde det vært en muslim hadde helvete vært løs nå. Og til de som ropte høyest og med en gang, at dette måtte det være “våre nye landsmenn” som sto bak: Eat shit. Ondskapen er også skinnende kristenhvit, midt i lille, vakre, trygge Norge. Nå har vi fått en grusom oppvåkning og et grusomt eksempel på at den ikke bare kommer i form av annen tro og hudfarge – den nærmeste ondskapen lister seg stilt i gangene mens vi er opptatt av å kneble andre.

Det ble en rar ferie videre, det som skjedde lå som en dis over oss i dagene som kom. Vi dro videre til vakre, vakre Gjevilvassdalen og der satt vi inne i fjellheimen og hørte på radio, gråt og så på facebook- og bloggbilder av rosetog og fakler fra hele landet. Selv om vi var langt unna Oslo, følte vi oss likevel nær. Takk til alle dere som delte ord og bilder.

Livet vil gå videre for de fleste av oss, noen vil også glemme det som har skjedd, men jeg håper de fleste vil ta til seg det samholdet og den rolige vennligheten som har ligget som en rosa sky over landet vårt i denne vonde tiden og bruke den i hverdagen. Det er lov å bry seg, også mens sårene gror og etter at rosene har visnet.

Hvil i fred, alle dere som fikk alt for korte liv – jeg skal aldri glemme dere. ♥

En kommentar om “Fru Minneord

  1. La oss aldri glemme og fortsette å minne hverandre på det, er så enig med dine tanker her. Livet må gå videre, selv om det kan være mye vanskeligere i praksis for mange av oss, enn å si ordene. Ufattelig!

    Det var en høy pris å betale, men jeg tror faktisk at Norge har tatt et langt skritt fremover, men mine tanker tenker – synd vi ikke kan se virkeligheten uten at det snakkes så høyt. Enda har vi nok flere mennesker av samme «kaliber» rundt oss, vi må bare huske å ha det i minnet, gjøre alt for at demokratiets store
    muligheter blir brukt på den riktige måten. Det ser det ut for at mange har fått øynene opp for nå. Veldig mange av oss.

    Vi har så lett for å dulle oss inn i vår egen lille verden, miste årvåkenheten å tro at ondskapen noen av oss får føle ikke eksisterer, så lenge vi selv unngår den. Jeg tror at den fryktelige dagen er med på å gjøre ondskapen enda mer vanskelig å nå frem med, men noen har utviklet sine tanker på en slik forvrengt måte at vi fortsatt må være våkne.

    Denne hendelsen har vist oss styrken og mulighetene Internet og bloggene har og som mange av oss har sett mulighetene ved, å utnytte i positiv rettning. Det skal vi også fortsette med, synes
    jeg. Takker for et fint og tankevekkende innhold igjen, fra deg. Håper du har det bra og at ferien også ga deg positive virkninger. Ha ei fin uke.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s