Fru Hjertesmerte


Du store min, hva har skjedd med meg? I går sovnet jeg på bussen hjem, så sovnet jeg etter middagen og så la jeg meg igjen i alt for normal tid? Har jeg fått «etter klokka fire-narkolepsi»? Fra jeg står opp til jeg er ferdig på jobb, har jeg jo både energi og futt, men på vei hjem forsvinner den som dugg for sola.

Mulig det kan ha med den lange, hermetiserte bussturen å gjøre. Jeg fatter ikke at det kan være så vanskelig for bussjåførene og regulere temperaturen til noe som er levelig? Jeg skjønner at det er mange som har forskjellige preferanser når det gjelder temperaturer, men dette er da peanuts: normal temperatur! Ikke så kaldt at jeg sitter og hakker tenner på vei hjem og blir helt tunghørt av aircondition rett inn i ørene eller som i går – og i dag, så lite luft at jeg får medlidenhet med hermetikken. Når bussene er helt nye og alt er fænsy teknologi, skulle det være en smal sak å få regulert dette sånn at folk slipper å få frostskader eller dåne av surstoffmangel?

Hvis ikke det er bussen sin skyld at jeg er tom for strøm etter klokka fire, så er det dessverre min egen. Jeg har jo en «flott» egenskap i at jeg dytter alt som er leit og vanskelig bakerst i hodet og later som om det går over av seg selv, eller i beste fall, forsvinner om jeg ikke tenker på det. Men det fungerer ikke sånn. Det gjelder jo selvsagt Pelle og mamma, de ligger og durer i bakhodet og i hjertet, som dunkingen og tikkingen i et strømgjerde. Alltid tilstede. Mamma går det jo for så vidt godt med, og som hun selv sier det: «Enn så lenge er jeg frisk som en fisk!» (Og jeg skjønner jo hvem jeg har arvet min positive holdning fra..) Dommen får vi 11. juli og om alle gode makter er med oss, har ikke kreften spredd seg. Jeg prøver å ikke tenke på hva 11 juli vil bety, jeg vil helst ikke tenke på det før akkurat den dagen, men det er jo utopi og tro at man kan styre seg selv SÅ godt. Følelser lever sitt eget liv, selv om jeg prøver å være verdens tøffeste og minst sårbare.

Pelle er et eget kapittel. Han har det (tilsynelatende) bra, men han kan jo ikke snakke stakkars, så vi vet jo aldri – og DET plager meg. Halen går jo som en propell og han SER glad ut! Han blir mer og mer vanskelig å gå fra om morgenen, både fordi han vil bli med meg og fordi han ser så lei seg ut, og han leker fortsatt med alle små kongler han kommer over, med bamsene sine og ballen. Men han er ikke like utholdende som før. Her om dagen måtte jeg bære ham da vi var på tur. Han orket rett og slett ikke gå lenger, men om det er medisinen eller sykdommen, det vet jeg jo ikke? I tillegg har han begynt å bli hard i musklene på begge sidene av hodet/nakken, han er av og til som en S i ryggsøyla og han går med hodet på skakke. Spesielt når han nettopp har våknet, det virker som om han stivner når han sover – og det gjør han snart 20 av døgnets 24 timer. (Ok, der overdrev jeg, men det er neimen ikke langt unna.) Men har skriker ikke av smerte og er heller ikke så fanatisk på å klø seg. Litt i perioder, men ikke så alt for ille.

Det e når jeg ser hva jeg skriver jeg begynner å tenke på om han bare skal få slippe. Om han virkelig har det helt forjævlig og vi bare later som om han har det fint – for vår skyld. Fordi vi gruer oss så til vi ikke skal ha ham i livet vårt lenger. Men så har vi ikke prøvd kortison enda, og det skal vi teste ut nå, for å se om det blir en bedring. Nå skriver jeg jo akkurat det jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle gjøre. Jeg skulle ikke «teste ut» alt for å se om det funker. Men så er det dette siste halmstrået som man klamrer seg til.. Både konemor og jeg er skeptiske til kortison på grunn av bivirkninger, men på den ande siden er det jo ikke sikkert Pelle lever lenge nok til å oppleve bivirkningene. Vi vil bare prøve alt vi kan for å få en siste sommer med den lille kameraten vår. For det blir det. Den siste sommeren. Og det gjør så vondt å tenke på!

Før jeg begynner å stortute på bussen og skremme vannet av de som halvsover rundt meg, er det like greit å avslutte. To snytefiller på en busstur er mer enn nok.

Så! På med smilet, rist av vonde tanker og nyt hver en dag med det vi har! Pelle skal få den beste sommeren han noen sinne har hatt, med to hundemammaer som ikke skal til utlandet men bare feriere i Norge sammen med bestevennen sin. Og det samme skal mamma få, vi skal være her – hele sommeren!

God onsdag!

4 kommentarer om “Fru Hjertesmerte

  1. Og her triller tårene…det er en forferdelig situasjon dere er i, og mitt enorme hundehjerte blør for dere! God klem til dere og Pelle og mammaen din!

    Liker

  2. Jeg blir stum jeg altså. Det er så ille, så ille. Kan bare se for meg hvor vondt dere har det og hvor mye dere håper. Sender varme tanker ❤

    Liker

  3. Uff å læll – kjenner jeg får vondt i magen selv …..
    Unger, mammaer og bikkje burde leve evig – vi kan ikke leve uten dem.

    En liten trøst – min hund har gått på kortison i 4 mnd. og skal få på det iallefall ytterligere 2 mnd. – vi har ingen bivirkninger.

    Håper uansett dere får en uforglemmelig sommer 🙂
    Rita

    Liker

  4. Skulle egentlig bare inn å si god sommerferie, men så måtte jeg jo oppdatere meg på innleggene dine samtidig. Det er veldig vondt å høre om Pelle. Jeg vet dette er vanskelig for dere. Man vil jo gjerne prøve «alt» for å lindre og hjelpe.
    Siden jeg vet alt for godt hva dere går igjennom med Pelles sykdom, er jeg den første til å si at ingenting bør være uprøvd. Likevel vet jeg idag at hunder ikke nødvendigvis viser oss eiere så tydelig hvor vondt de virkelig har det. Vi har nok lett for å sammenligne menneskers reaksjonsevne og uttrykksmønster med dyrene.
    Det er alltid trist og vondt når dyr er syke. Det at de ikke kan kommunisere slik at vi forstår det gjør det ekstra vanskelig. Her er det vi som kommer til kort – ikke dyrene. Vanskelig å komme med råd i en slik situasjon dere er i nå, men jeg tenker på dere og vet at dere har et godt samarbeid med en dyktig veterinær, og det er viktig nå.

    God sommerklem til dere alle!
    AW

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s