Fru Reisefeber


Kjære vene altså, man skulle jo tro at jeg var hundre år. I morgen reiser vi, 45 kreative kolleger i 5 dager til Barcelona og jeg har altså pakket, skrevet huskelister og forberedt meg i flere uker! Hva skjedde med den impulsive fru Perez? Forsvant hun da hun ble fru? Har jeg blitt så tosom, så tilbakelent og så avslappet at når jeg skal gjøre noe helt alene i flere dager, får jeg ikke bare reisefeber – jeg får også prestasjonsangst?

For første gang skal jeg til Spania uten min egen private tolk og kjentkvinne (aka konemor) og da skal jeg jo plutselig greie meg helt selv i den store byen vi kaller utland! Iiiik! Og dette iik’ et kommer fra hun som flere år bare hoppet på et tog eller en båt for å jobbe i andre land, helt uten å vite hva hun gikk til? I tillegg har jeg vært i Barcelona flere ganger og er nogen lunde trygg på at jeg vet hvor hva er? Nei nå må det skjerping til her. Jeg trenger ikke ha alt under kontroll, selv om jeg vet at det er prosjektlederen i meg som tar overhånd. Det er helt greit å ha litt slækk på fristene og ikke alt tilrettelagt og på stell.

Ikke nok med at jeg skriver lister over alt som jeg skal huske å pakke med meg i kofferten som ikke får være tyngre enn 15 kilo, hvilke sko jeg skal ha med (Og jeg blir nesten deppa av at jeg tenker komfort foran pynt – og at det faktisk gikk opp for meg i dag tidig at jeg rett og slett ikke er interessert i sko i det hele tatt. Jeg ER unormal.) hvor mange kjoler jeg må ha og at jeg må huske å ta med bakteriedrepende håndvask sånn at jeg ikke blir smittet av uhumskheter – jeg tenker også på hva jeg må huske på å minne de andre på hva de skal huske! Og hva jeg evt skal ta med og har plass til hvis noen av de andre har glemt noe som jeg tilfeldigvis har med! Gærneheia altså. En flink prosjektleder, garantert, men det må gå an å legge den fra seg sånn privat.

Ikke det at jeg aldri gjør det – når konemor og jeg er på tur, lar jeg all ledelse og koordinering ligge igjen og overlater alt til henne! (Det er jo selvsagt heller ikke bra, men hun er så innmari flink til å orge, hu der kona mo! Og to som orger blir bare rot, derfor får hun lov sånn på privaten.) Når jeg nå skal til utlandet der jeg forstår hva de sier men ikke tør snakke selv, helt uten min trygge klippe som alltid ordner opp, da er det ikke rart jeg får litt reisenerver?

Kofferten står altså klar, klærne ligger sirlig pakket, skoene (de fornuftige – til og med joggeskoa, fordi jeg har planer om å bli med på en evt morgentrim, og det er i alle fall til å grine av.) står i giv akt i gangen og listene mine ligger klare til å krysses av.

Jeg håper denne gamle kjerringa har vett nok til å la alt vett forsvinne så snart hun lander på spansk jord i morgen kveld. Her skal det nytes! (Og det minner meg på at jeg må huske å skrive liste over HVA jeg skal huske på å spise mens jeg er der! Det er jo så mye godt, og jeg vil ikke komme hjem og plutselig huske at jeg glemte å spise for eksempel churro.)

Lenge leve de halvgamle damene med alt på stell – jeg håper nesten at jeg glemmer igjen noe, for jeg vet jo at det ikke ville bry meg det døyt, så jeg skjønner derfor ikke hvorfor det er så viktig å ha alt organisert?

En god tur skal jeg ha uansett, og jeg skal spise og drikke så mye godt at jeg må ha et ekstra sete på hjemveien. (Og der har vi det igjen, det unormale. «Alle» jentene skal til Barcelona for å shoppe… Mens jeg? Jeg skal spise. For all del.)

Det er jaggu bra vi har lov til å være forskjellige.

Fortsatt god onsdag! 🙂

3 kommentarer om “Fru Reisefeber

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s