Fru Selvoverbevisende!


Jeg kan ikke noe for det, jeg synes det er et herlig vær ute akkurat i dag! Øsende regn, pøsende regn! På med gummistøvler, regnjakke og paraply, litt bustete på håret resten av dagen og litt fuktig på lårene fordi regnjakka ikke gikk helt ned. Jeg har blomster i håret og et lyst sinn!

Ikke har jeg noen grunn til å være så positiv i dag heller, ikke noe annet enn at jeg våknet og kjente at det var en bra dag – og det får da være grunn nok i disse dager. Det betyr kanskje at andre ting i dag er bra også? Kanskje det hjalp at de på radioen lovet at finværet er rett rundt hjørnet? I helgen skal vi faktisk komme oss litt videre i prosjekt oppussing. Snille svigerfar kommer på besøk og beslag, takrenner skal opp, vi skal bytte ut noen plank her og der og ta siste finish på taket (som jeg ikke fikk tatt i fjor fordi Per Frost kom og gjorde det for kaldt.) og få unna ting vi trenger en mann til!

Vi er jo tross alt to jenter som bor i Askelien, og la gå at vi er lesbiske men det gjør oss jammen meg ikke til noen handymen fordi! (Selv om vi er overraskende flinke til det meste av ting vi ikke har gjort før!) Og når foreldre og søsken som gjerne er snille og hjelper til med litt av hvert, bor spredd fra Tromsø til sør-Spania, er det ikke alltid like enkelt å komme i mål med ting til “riktig” tidspunkt. Nå skal jeg selvsagt ikke skylde på DEM for at vi er treige, så slem er jeg da tross alt ikke, men det er en medvirkende faktor som jeg tror vi ikke var helt klar over ville slå inn da vi forelsket oss hodestups i dette gamle huset. Ting tar tid, og når man ikke kan alt eller trenger noen sterke mannemuskler til noe, tar det enda litt lenger tid.

Jeg tror kanskje jeg skal være så gæærn at jeg gjør noe jeg KAN til helgen også, sånn som å male hagemøblene. De trenger sårt noen lag. Og så lukker jeg øynene for hiroshima langs veien. Nå har de gravd bort innkjørselen vår også, så bilen må stå ved brakkene til arbeiderne og vi er omgitt av grøfter og stålgjerder, postkassa vår er på en evig rundtur men har nå havnet under treet til naboen, noe jeg måtte kontakte Posten (eller Bring, eller hva nå som er hvem) for å forklare. Vi har ikke fått post siden onsdag, så tydeligvis er det vanskelig å forstå at en postkasse (fin og grønn, på en påle, MED refleks OG navn) som står litt her og der men ikke der den SKULLE stått, fortsatt skal fylles opp med noens post. Dagen Næringsliv får vi, hver eneste dag, uansett om postkassa står opp ned i en grøft! Konklusjonen min er at noen er mer ivrig enn andre på å gjøre en god jobb. Eller?

Før jeg får fokus ut av mitt positive zen, er det like greit at jeg avslutter. Jeg orker ikke bry meg om alt som ikke er som det skal rundt oss om dagen, det får være som det er og så blir det bra til slutt! DET var en god tanke. Og et lite regndikt er også en god tanke!

En er en, og to er to –
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en, og to er to –
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag
.

(Sigbjørn Obstfelder)

Ha en fin gråværsdag – og husk at det går over! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s