Fru Mammadalt


Dette er den lykkeligste dagen på lenge! Nå har jeg gått med skuldrene oppe under ørene, sovet dårlig og hatt verdens største klump i halsen siden før helga – nå kan jeg puste ut og fritt igjen!

Min kjære mamma måtte inn til dobbeltkontroll etter mammografi, og de fant en kul som de mente var skummel. Da hun ringte for å si det, datt jeg rett i kjelleren. Nå vet jeg i alle fall hva som får meg ut av fatning, hvis jeg noen gang lurer på det igjen. Vi har ventet på svar i flere dager og i dag kom det: kulen var ufarlig og hun er frisk som en fisk! Den må opereres ut, men det er ikke KREFT i den.

Jeg er ikke noe flink til å snakke om MINE sorger. Jeg kan skrive litt kryptisk om det men snakke – nei takk. Jeg skal alltid være verdens sterkeste, og det er jeg også i mange situasjoner – som en klippe hvis noen trenger det – men når det kommer til meg og min egen mor – eller kone, søster, bror, pappa, besteforeldre, søskenbarn, tanter, onkler…. FAMILIE.. Da blir jeg like liten som en parasitt på en parasitt og alt stopper opp.

De ordene som har gått rundt i hodet mitt disse dagene, er «men det er jo MAMMA jo! Det skjer aldri noe med mammaer!» Nå skal det sies at jeg muligens er over gjennomsnittet mammadalt og synes min er den beste i hele verden, men uansett. Mammaer er usårlige. Nå vet jeg jo bedre, selv om det gikk bra med min så er det ikke alle det går bra med.

Jeg vet at uten mamma vil vi mangle den største delen i livet vårt – vi tre søsknene, pappa, konemor… Hun er limet, den som alltid er der selv uten å være der, som skjemmer oss bort fortsatt -selv om det er over 20 år siden jeg flyttet hjemmefra, lager de nydeligste retter – når som helst og hver dag, rydder når vi roter (helt uten å kjefte) sitter oppe til vi kommer hjem til Barteland, lager matpakker når hele gjengen skal på skitur, lufter Pelle fordi jeg er var litt for lenge på byen dagen før, sender gode SMS hver uke, ringer når det er noe – og når det ikke er noe, sykler fra butikken med handlekurv og poser overlesset, uten å ringe for å spørre om vi kan hjelpe henne, går opp på store fjelltopper, sykler lange turer sammen med pappa og vennene sine, sang for meg i bryllupet vårt, alltid har et smil på lur, redder oss når garnet er fullt av fisk og ingen gidder sløye den, vekker oss med frokost hver morgen, leste høyt for oss da vi var små, lærte oss å sykle, svømme, strikke, tegne og å lese selv – og viser oss ved den minste bevegelse at hun elsker oss betingelsesløst – uansett hvor mye galt, ulovlig, sykt, tullete og koko vi gjør.

At vi skal få feire 60-årsdagen hennes om tre uker, helt uten noe vondt å tenke på og helt uten at HUN har det vondt og er redd, er en så stor glede at jeg må hjem og ta meg et glass vin for å feire. Jeg skal feire mamma og jeg skal feire livet! Og jeg skal huske å ta enda bedre vare på alt det fine jeg har, selv om det høres så gladkristent ut at det er til å få dotter i ørene av.

Jeg er hel igjen.

2 kommentarer om “Fru Mammadalt

  1. Ta godt vare på den tiden du har med din mamma og gled deg over hvert sekund du får med henne, mistet min mor på 52 i kreft i fjor og jeg savner henne hver dag og skulle ønsket at jeg hadde vært mere med henne når jeg kunne. Og ja det var det verste som noensinne skjedd meg, føles ut som om en del av meg mangler..

    Liker

Legg igjen en kommentar til Anonym Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s