Fru Rund i kantene


Da jeg gikk av bussen hjemme i går (etter å ha foreviget båtene i Leangbukta for tusende gang) slo duften av hegg mot meg og jeg kjente den GODE følelsen av at sommeren er her. Jeg vet det er å ta gleden på forskudd, det er fortsatt bare begynnelsen av mai og mye kan enda skje, men som Wilhelmsen på inspirasjonsdagen sa: T»a gledene på forskudd, da har du i alle fall hatt den gleden!» Det har jeg tenkt å gjøre til min leveregel. Det må være meningen med livet å være glad og fornøyd, noe annet kan jeg ikke forstå.

Og apropos fornøyd og glad (og alt for ærlig): Etter at jeg hadde min hysterektomi, har livet mitt forandret seg ganske dramatisk. Ikke bare kan jeg gå i hvite bukser året rundt, men jeg er ikke engang hissig lenger! Jeg har rett og slett blitt litt rund i kantene. Jeg savner det faktisk litt. Hvor lenge er det ikke siden jeg eksploderte over noe her i bloggen? Ting som før gjorde meg helt rød i toppen bare av å tenke på, berører meg plutselig ikke. I alle fall ikke i den forstand at jeg flyr i taket. Nå tenker jeg over saken, for jeg kjenner jo igjen en irritasjon når jeg ser en, det er jo ikke blind jeg har blitt, men så orker jeg rett og slett ikke bry meg! Har jeg blitt lat? Eller er det bare det at ting som folk bruser med fjærene av, gidder ikke jeg også å skrive om?

Det er jo en av mine lodd i livet, det andre gjør skal i alle fall ikke jeg gjøre. Selvsagt faller dette gjennom gang på gang, jeg er ganske A4 og lik resten av verden i form, farge, tanker og meninger – jeg har også forbilder og idoler og mennesker jeg gjerne skulle vært som, men jeg føler nesten at jeg har kommet et steg videre i meg selv: jeg bruker ikke energien min på å hisse meg opp over høye bensinpriser, kø, dyr mat og alkohol, strøm, politikere og folks oppførsel og måten de oppdrar sine barn på. Vel, nesten ikke i alle fall, de to siste der er vanskelig å ignorere av og til. Folk er jo fader meg helt utrolige når det kommer til visse ting, men det er ikke verd å irritere seg over. Det ER ikke det. På den andre siden – hvis ingen sier i fra til folk som ikke oppfører seg, vil jo verden bli et helt forferdelig sted å bo til slutt? Man MÅ jo si fra på en eller annen måte? Eller er det bare en egoistisk “jeg MÅ få utløp for mine frustrasjoner” og så driter jeg i resten?

Mulig, når jeg tenker meg om, at det ikke bare er livmora sin skyld at jeg har blitt rundere i kantene. Mulig det faktisk også har med glamourhusmorperioden min i fjor å gjøre. Da hadde jeg for første gang i mitt liv tid til å sett meg ned og tenke over hvem, hva og hvordan. Og jeg tror det bar frukter – det ER ikke alle kamper som er verd å kjempe. Og det er ikke alt som er verd å hisse seg opp over. (selv om «kvinnen vi ikke nevner ved navn» fortsatt kan få det til å ryke av ørene mine, men jeg begynner å lure på om det er bare for å HA noen å la gørra gå utover eller irritere seg over? Stakkars hun kan jo ikke noe for at hun er som hun er, tross alt. Man kan jo ikke bare fylle på IQ.)

Det eneste som fortsatt kan få meg litt irritert, er folk på bussen. Som prater for høyt – spesielt i telefonen, hører på for høy musikk eller gjør det jeg oppfatter som ufine kroppslige ting, men når alt kommer ril alt er det jo JEG som bør skjerpe meg. Folk må få lov til å være som de er. Vi er alle produkter av foreldre som er like forskjellige som avkommet er. Det perfekte mennesket finnes ikke, selv om hver og en her på bussen sikkert tror det beste om seg selv. Så feil kan vi ta. Så feil kan JEG ta.

I dag skal jeg ikke irritere meg over NOE. I dag skal alle få gjøre som de vil og jeg skal gå ned fra min høye hest.

Det var dagens 30 minutter med selvransakelse. Og jeg kjenner at jeg ble litt irritert på meg selv.

God tirsdag!

2 kommentarer om “Fru Rund i kantene

  1. Støvruss? Techno? Kalvøya? Ok da, det høres egentlig litt morsomt ut, selv om jeg tror at du hadde likt hvordan Glansdagen ville rørt ved din glamorøse side. Hi, hi. 🙂
    Godt å høre at Pelle har gode dager, selv om han må ta det med ro.
    Jeg sliter litt om dagen med å riste av meg frykten for at Herman skal få det samme. Det er nok stor sannsynlighet for at jeg leter etter tegn som kan forbindes med dette. Det er bare det at det jeg ser minner meg for mye om det jeg har sett før, med Børre. Hadde ikke den skanningen vært så fryktelig dyr… 4500,- er en grusom pris for noen bilder, synes jeg. Jeg vet jo at jeg hadde dratt rett til veterinæren og tatt bilder dersom det hadde kostet mindre. Så hadde jeg fått ro i sjelen. Det er ikke godt å gå og bekymre seg heller…

    Bildene tatt i Leangbukta var vakre!
    Nyt kvelden!

    Klem,
    AW

    Liker

  2. Hahah, jeg er sikker på at Glansdagen hadde vært helt fantastisk (selv om jeg ikke liker navnet)! 🙂

    Jeg synes du skal scanne ham. Har du ham forsikret i Agria slipper du betale i det hele tatt, de tar oppgjøret der og da. Vi måtte ta ekstra bilder fordi de fant noe, og måtte ut med 7000,- kæsj, mye penger der og da men fikk igjen nesten alt på forsikringen vi har (Sparebank1) Gi ham forsikring, dra og scann så slipper du å bekymre deg for noe som kanskje er unødvendig. Det hadde jeg gjort, uten tvil.

    STOOR klem 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s