Fru Kvinneseminarrefleksjoner


Skal jeg være helt ærlig? Det var slett ikke det verste jeg har vært på. Hva snakker jeg om? Inspirasjonsseminar for kvinner selvsagt! Jeg gikk jo løs på mine egne fordommer med sjumilssteg i går, og troppet opp på Latter og Oda-dagen, full av skepsis men med et meget bearbeidet og åpent sinn.

Fem hundre damer, fem foredragsholdere, hvorav den første og den siste var de desidert beste, og en diktlesende konfransier (som imponerte!) Førstemann ut var Ingvard Wilhelmsen, en karismatisk hvithåret lege og professor fra Bergen med egen hypokondriklinikk. Han hadde mye fornuftig og bra å si, ikke noe revolusjonerende jeg ikke visste fra før når det gjelder å ta tak i eget liv – hvor klysete det enn høres ut, men mange gode tips til hva jeg skal si til ANDRE som ikke er helt på topp, lider av en eller annen vrangforestilling eller sitter fast i en grop. Å ha det bra handler jo til syvende og sist om å la fortid være fortid, leve i nuet og om å drømme fremover. Man kan ikke gjøre noe med ting som HAR skjedd, slipp det og gå videre! «Ta gledene på forskudd, da har du i alle fall hatt den gleden om det viste seg at det ikke gikk helt som planlagt.» Kloke ord fra en klok mann. (Som alle jentene på jobben gjerne ville giftet seg med. Og jeg skulle gjerne vært hypokondispesialistlege. Fy fasan, så spennende!)

Den siste som holdt foredrag var Shabana Rehman. Og her hadde jeg piggtrådgjerdet høyt over nesehøyde allerede fra jeg leste programmet. Lokalene til Latter, standup-komiker og i tillegg en jeg ikke har hørt noe om enn at hun løftet Mullah Krekar.. Særlig. Ikke akkurat min favorittsyssel. Men det var ikke standup. Det var rett og slett en ærlig historie om eget liv, og jeg kan nå erklære Shabana Rehman for den første pakistaner som har fått meg til å gråte. Et historisk øyeblikk faktisk. Det gjør godt å få en realitycheck og en påminnelse om hvor ufordragelig godt det er å være født hvit og rik i Norge, helt uten strenge religiøse lover, rasisme og sinte menn som skal eie oss.

Selvsagt synes jeg fortsatt at det er litt kvalmt at det arrangeres egne seminar og møter for kvinner, og at den eneste grunnen ti at jeg ble invitert er fordi jeg er kvinne. Det er jo påtagelig at vi så gjerne vil vise at vi er sterke og flotte, men at vi bare gjør det blant «våre egne»? Hvis vi føler at vi må ha egne kvinneseminar for å bli hørt, da har vi jo tapt da. Vil vi høres blant menn får vi jaggu meg reise oss opp og rope høyt. «Rekk opp hånda!» som Annicken Rød i Cisco sa i går. Ingen blir sett som ikke selv gjør noe med det. Ta risiko – og kvitt deg med kredittkortgjeld, kloke råd fra Tom Staavi i Dine Penger. Jeg lover å prøve.

For all del, jeg skjønner greia med å høre på foredrag om helse, penger og selvtillit – det viser jo bare hva jeg skrev i går om samtaleemner når kvinner samles og hva vi er interessert i. Det blir likevel litt feil i min mannlige hjernehalvdel at vi må samle flotte tøffe kvinner i tradisjonelle mannsyrker som IT-bransjen har vært, i egne forum. Det er ingen grunn til at vi ikke skal føle det samme om oss selv HVER dag, som mange sikkert følte etter å ha hørt på foredragsholderne og fått selvtillitspåfyll og nye ideer.

Og dette var siste ord i denne saken, for denne gang. Nei forresten, to ord til: Hvorfor er det alltid noen som ler av ALT som blir sagt? Hvor morsomt er det at noen sier «og så sa jeg». Bare de ordene. Hva ER morsomt med det? Er det de som sitter på første rad som alltid ler av alt, for å støtte den som står på scenen? Er de innleid? Ler man på forhånd fordi det som kommer etter (forhåpentligvis) er moro? Så har man i alle fall fått ledd litt? Det er jo i tråd med å «ta gleden på forskudd» selvsagt, men likevel. Det er mulig jeg har drit dårlig humor.

Hva vi fikk i goodiebagen?
En hårkur selvsagt.

God onsdag! 🙂

2 kommentarer om “Fru Kvinneseminarrefleksjoner

  1. Hi, hi, bare på ert utfordrer jeg deg til å være med på «Glansdagen», tidenes interiørbloggetreff 25. juni, i gamle Logen i Oslo! Sikkert flest tupper, men noen haner dukker nok også opp! Det blir SEMINAR, SHOPPING og FESTKVELD! Ha, ha!
    Hansken er kastet, min venn! Tar du den?
    PS! Minner deg på at konemor selvfølgelig også er velkommen! Da blir det jo dobbel glede!

    En festlig seminarhilsen fra,
    AW

    Liker

  2. Hahah, takk skal du ha AW! 🙂 Hadde det ikke vært for at jeg den dagen skal leke støvruss og hoppe til techno på Kalvøya, skulle jeg jaggu meg stilt opp! 😉

    Klem!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s