Fru Kvinnefobi


I dag skal jeg ta tak i en av de største fordommene jeg har: Inspirasjonsseminar for kvinner. Ikke spør meg hvorfor det er så ille, jeg har ikke noe annet godt svar enn at jeg rett og slett får litt krupp når det blir store samlinger med damer – og spesielt av typen massesuggesjon, trampeklapp og «yes we can!» Jeg har alltid hatt allergi mot selvhjelpsbøker, mot kvinneklubber, kvinneseminarer, kvinneforum, stort sett alt som har med damer og hallelujastemning i samme rom å gjøre. For det blir jo lett sånn! Vi er så påvirkelige at det grenser til galskap innimellom.

Se bare på Facebook. Noen venninner melder seg inn i «Tenk selv – bli stor og sterk» og sender ut invitasjoner til alle sine 500 venner. (Fordi de får en eller annen hårkur i ulovlig vervepremie) Noen vil stoppe opp et sekund, tenke seg om og trykke “Nei takk”, mange melder seg inn fordi de synes det er veldig interessant og det ER jo helt greit – men mange trykker på JA-knappen uten å reflektere spesielt over det. Det er ikke rart at det er høye medlemstall i mange grupper. Folk trykker ukritisk på JA-knappen. Det ironiske er at gruppen heter «Tenk selv», og så er det akkurat det den store saueflokken IKKE gjør. Ikke en gang de som sendte ut invitasjoner for å få hårkur.

Det var ikke grupper på Facebook jeg skulle skrive om, selv om det er et interessant studie. Jeg skal for første gang bevege meg inn i et lokale der 500 damer er samlet for å bli inspirert av diverse foredragsholdere. Jeg har ikke vært sammen med så mange damer på en gang siden jeg var på Kvinnekveld under Skeive Dager på Rådhusplassen i 2001 og det var TUSEN damer (som likte damer) samlet i ett telt. DET var traumatisk det. Det var så traumatisk at jeg ikke har vært på Kvinnekveld siden. Og jeg som er SÅ glad i damer, det er jo veldig selvmotsigende?

Ikke det at jeg tror det blir sammenlignbart det jeg skal på i dag, bevare meg vel og Gud forby, men jeg ser jo en liten rød tråd i fobien min mens jeg skriver. Der mange ukjente damer samles, har det tradisjonelt blitt mye tørrprat som går over i kjerringprat, sykdomsprat, værprat, gardinprat og barneprat, og ingen av delene er spesielt interessant. Og den andre tingen er at det alltid blir en eller annen form for intern konkurranse om hvem som ler høyest, sier de morsomste tingene, er penest, har finest klær og den siste neglelakken fra Chanel.

Og der skjønte jeg hva det er som plager meg. Det er rett og slett prestasjonsangst i høyeste potens! Det er jo ingen andre steder enn blant damer man må prestere ett eller annet! (Med mindre du er forretningskvinne blant mange menn selvsagt, det blir en annen historie. Men ellers, vi som ikke er høyt oppe i systemer – vi presterer for andre damer, gjør vi ikke? Jeg gjør i alle fall det. Det er jeg nesten sikker på. Hm. Selvransakelsens time er her.) Det er altså ikke noe jeg får så mye fnatt av som damer, samtidig som jeg elsker dem – og de gir meg prestasjonsangst. Ja dette ble jo interessant så tidlig på morgenen.. Er det noen psykologer der ute?

Og jada og gudbedre som jeg overdriver. Det ER jo ikke alltid sånn. Alle vet jo det. Jeg liker jo å trekke den litt langt når jeg har anledning. Jeg har sikkert bare et anfall av dårlig selvtillit, i tillegg til angst. Og dette til tross for at jeg har tatt på dressjakka og har tenkt å sitte stille i en stol i hele dag uten å si et pip, uten å stille spørsmål, uten å rekke opp hånda. Stakkars meg, jeg må virkelig ha hatt en traumatisk opplevelse den gangen i det kvinneteltet.

Men shit au. Det blir sikkert en super dag, jeg møter sikkert mange ukjente venner fra Twitter, gamle kolleger, nye bekjentskaper og flotte damer i alle farger og fasonger. Det kan til og med hende jeg synes det er interessant og lærerikt, det som blir snakket om! Og det skal ikke forundre meg om akkurat JEG skriver en hallelujablogg om inspirasjonsseminar for kvinner i morgen.

Det hadde jo tatt seg ut mener jeg.

God tirsdag!

En kommentar om “Fru Kvinnefobi

  1. Jeg skjønner hvor du kommer i fra.

    Kvinner i store mengder (også i mindre mengder) er vår egen verste fiende. Ingen er så kritisk til en annen kvinne enn en kvinne selv – spesielt når man blir dratt inn i et slikt forum hvor vi er mange som skal «komme på noe lurt». Vi egner oss best når vi oppererer i mindre forum og gjerne med menn tilstedet – da skjerper vi oss litt og holder oss i større grad til saken.

    Forresten, hvem er det som har bestemt at vi trenger egne forum? Kan vi ikke delta på forumer hvor vi velger å delt pga temaer og ikke pga kjønn eller legning?

    Jeg oppleverer det som et paradoks at når vi kvinner snakker sammen og vurderer andre kvinner (spesielt i næringslivet); er det kvinners «mannlige» egenskaper vi setter høyest og ser mest opp til.

    Fiza

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s