Fru Ett år til Førti!


Hurra, i dag er det bare EN dag igjen til det er ett år til jeg er 40! Det skal bli en glede å bli ferdig med disse stygge oddetallene. Partall – det er det som gjelder!

Min aversjon mot oddetall har muligens sammenheng med en sann historie fra virkeligheten. Det sies at da jeg var lita og søt og i femårsalderen, pleide jeg å ligge på gulvet og tegne, og min mor satt ofte og strikket. Når man strikker teller man gjerne masker, og de blir ikke sjelden telt i par på to og to. Etter hvert lærte jeg meg å telle; to, fire, seks, åtte osv. Da jeg et par år senere begynte på skolen skal jeg, og så sier historien, ha kommet løpende inn døra hjemme og forferdet fortalt min mor at det fantes tall MELLOM de tallene jeg kunne! Tenke seg til! MELLOM! Og de het tre og fem og sju og var slett ikke like fine som de jeg allerede kunne! Ikke rart jeg ofte er forvirret, grunnlaget ble lagt ganske tidlg. Og ikke rart jeg fortsatt ikke liker oddetall. Jeg liker dem ikke visuelt engang. Partall er mye finere i formene. Ikke spør meg hvorfor, det bare ER slik.

På grunn av disse tallene har jeg nå hele trettistilværelsen gått og gledet meg til å kunne skrive et flott, fint og stolt firetall FØRST i året mitt. Om ett år og en dag. Det skal bli en herlig dag! Og så flotte som damer i førtiåra er! (Jeg kan jo ikke få sagt det nok ganger visstnok.) Voksne, modne, runde i kantene men vet hva de vil, de har en trygghet som vises i alt de sier og gjør, de følger ikke H&M-moten, de har sin egen stil, de har smilerynker og et ansikt som har levd og opplevd.

Som du skjønner tror jeg, i mitt enfold, at det skjer et mirakel den 16 april 2012 (for en fantastisk dato – se den tallsammensetningen!) men jeg synes det er helt greit jeg. Jeg tror jeg våkner opp og ser ut som Cindy Crawford eller Julia Roberts eller Synne Myrebø. Jeg tipper jeg får meg en overraskelse som blir hard å svelge, men samtidig vet jeg jo at det bare er å rette seg opp i ryggen, ta på noe rosa og smile til verden – da smiler den tilbake, uansett om jeg ikke ser ut som en filmstjerne elelr en supermodell. Jeg har i det minste hovedrollen i mitt eget liv! Og det er da slett ikke så verst å tenke på.

Stormannsgal vil kanskje noen si. Jaja. Hun er ikke helt som andre barn, men det er greit det. Det er HELT greit faktisk. Jo flere som er forskjellige og tør gjøre som de vil, jo bedre er det. Det finnes nok av de som ser ut som om de er laget på samlebånd, som ikke mener noe – eller enda verre, mener noe bare fordi andre mener det, eller (Gud forby) er enig med Siv Jensen.

Nå er det siste innspurt i årsrapporter og flasher og publikasjoner – stillongsekspressen durer til Barteland i dag! (og naboen og Sector Alarm passer på Askelien, så ingen vits i å prøve seg!) Jeg gleder meg til påskeferie, kald vin i solveggen, alpefett i ansiktet (jeg bare tøffer meg, jeg bruker faktor 20. Lover.)KAKER og gaver i morgen og på søndag (fint skal det være, dette siste oddetallsåret på ti år – det skal feires!) bare avslapping og KOS med familien MIN! Lykken er.

Ha en flott dag, og GO PÅÅÅÅSK! 🙂

5 kommentarer om “Fru Ett år til Førti!

  1. Fint syn på livet!
    Jeg synes selv førtiåra var helt greie, nå er jeg over på oddetall igjen…

    *legger igjen fire klemmer*

    Henrik.

    Liker

  2. Gratulerer med dagen i etterskudd! Vi er like gamle og idag er det ett år og en dag till jeg blir 40. Jeg regner ikke med noen 40 årskrise da jeg redan har hatt ett antal opp gjennom årene. Nå skal jeg bare nyte! Ta godt vare på deg og din lille familie.
    Klem Isabell

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s