Fru Uglobetrotter


Jeg er ikke så veldig bereist, det har jeg sikkert fortalt deg før. Jeg har aldri hatt den rastløsheten disse globetrottarane har og jeg har for så vidt aldri øremerket noen midler til reising heller. Og jeg har vært fornøyd med å oppdage Norge på kryss og tvers og langs. Jeg har altså vært på shopping i London, jentetur til Kefalonia og jobbet i Danmark og Sverige, så helt ubereist vil jeg jo ikke si at jeg er. Men jeg har faktisk aldri vært på charterferie til Syden. Eller øyloffing i Hellas. Eller ligget på en strand i Thailand. Og så lenge jeg ikke vet hva jeg går glipp av, gjør det meg ikke så mye. Jeg tror min forbannede stahet bare har fortalt meg at det er helt greit med alle stedene jeg ikke har vært på. Noen må være den ene freaken også.

Men – det som redder meg når folk begynner å fortelle om de flotte stedene de har vært på, er for det første min fabelaktige fantasi som lett kan bli med på stranda i Honkobaggaboo som noen forteller om, for det andre har jeg sikkert lest noe om akkurat det stedet (for selv om jeg ikke har reist, har jeg lest og drømt – men det vil jeg egentlig ikke innrømme, så er det sagt.) og for det tredje så er jeg så heldig å ha hatt svigers i Spania de siste 8 årene, noe som gjør at jeg faktisk er ganske bereist DER! Og DET må jo telle på reisebarometeret?

Nå er både konemor og jeg ganske opptatt av å bli brun når vi først kommer oss til et sted med mer enn 20 grader over mer enn to dager, men det er ikke livsviktig. Opplevelser, mat og bading er like så viktig. I alle de årene vi har vært der, har vi leid bil og kjørt rundt i nord-Spania. Vi har vært innom de fleste må prikker på kartet langs kysten fra Barcelona og nordover, flere ganger i Cadaques – som er den vakreste byen jeg vet og hvor vi var på hønnimun selvfølgelig, innom strendene og plasket litt sjøen i L`Estartit, L’ Escala, Empuriabrava, El port de la Selva (Jøss, alle begynner på E? Det har jeg aldri tenkt over?) over grensa til Frankrike, noen netter i verdens mykeste seng i Cerbère, og alle disse andre små ikkeoverturistifiserte stedene. Jeg får FNATT av å bare tenke tanken på å møte naboen når jeg er på ferie. Ikke fordi det er noe galt med naboen, men jeg vil altså ikke reise dit alle andre fra Norge reiser når jeg først har fått ut fingeren og kommet meg over landegrensa over en lengre peride enn to dager.

For fem-seks år siden leide vi bil sammen med et vennepar og reiste fra Tossa de Mar og nordover. Vi kjørte i Pyreneene, langs smale svingete veier og det var store middelalderborger på fjelltoppene, gamle gårder og store skjeve hotell rundt oss i tillegg til den fantastiske naturen. Vi lå på ett av disse skjeve hotellene, i en liten landsby som heter Foix (hvor jeg for øvrig spiste den beste biffen jeg til dags dato har spist!) og der var det mye historie i veggene!

Turen skulle egentlig ende i San Sebastian, men vi stoppet like før vi kom dit, i en vakker liten by som heter Hondarribia – and felt in love. En del av byen lå inne bak murer fra middelalderen, vi fant to rom til leie i et privathus og ble innkvartert hos en gammel søt dame, og levde det gode liv der innenfor (og utenfor) murene i flere dager. Tapas fra Baskerland har vel de fleste som leser reisereportasjer fått med seg, og de er IKKE oppskrytt for å si det sånn! Vi mumset på ett eller annet hele tiden, drakk lokal vin, beundret de fargerike husene med de overdådige blomsterkassene og bare kosa oss, var på shopping i Saint Jean de Luz, badet på de fantastiske surfestrendene i Hendaye (se bilde!) og drømte oss bort i lange varme sommerkvelder inne bak murene, sammen med mennesker fra byen og en og annen turist. (Det var sikkert flere turister enn det jeg liker å tro, men så lenge de snakker spansk eller fransk kan du la meg tro de er innfødte.) Det var en helt fantastisk ferie, og mens jeg skriver kjenner jeg både lukter og smaker og jeg kan til og med føle havbrisen da vi sto og myste utover Biscayabukta.

Det er bra det ikke er mer enn tre måneder til sommerferien! I år blir det for første gang i historien IKKE Spania, men jeg tipper vi skal få det fantastisk på Nordmøre også jeg! Så lenge jeg har godt selskap, god vin, god mat og fine omgivelser, er det ett fett hvilket land jeg er i. Tror jeg.

GOD onsdag – og husk å drøm! 🙂

2 kommentarer om “Fru Uglobetrotter

  1. TAKK! Dette innlegget skal bokmerkes, og infoen skal jammen meg brukes når jeg skal ut på tur! Det hørtes bare herlig ut 🙂

    Ha en fantastisk fin dag videre!
    -Kari

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s