Historien om Ludvik


Etter at Pelle fikk diagnosen syringomyelia har vi, naturlig nok, vært veldig interessert i å finne ut mest mulig om sykdommen. Det er en del på nettet, men det er langt fra nok og det er forbausende stille i media om det. Jeg så et innslag fra God morgen Norge på Tv2 her om dagen, hvor de snakket om Cavalier fordi de nå er kåret til Norges mest populære hund. Det sier jeg ikke noe på, makan til personlighet og selskap i denne rasen skal du lete lenge etter.

Det som overrasket meg, var at veterinæren sa at den eneste sykdommen som rammer denne rasen, er hjerteproblemer – men at det avles på dem for å bli kvitt det. Det er mulig det, men hun glemte tilfeldigvis å nevne at de kan få en langt mer alvorlig sykdom på grunn av avl! Jeg skjønner at det ikke er noe salgstriks å nevne syringomyelia på sjølveste frokost-tv, men det er utrolig viktig at det blir snakket om i en eller annen form. Det er så mange veterinærer og hundeeiere der ute som ikke aner hva som feiler hunden, fordi det ikke har blitt snakket nok om og høyt nok om SM. Og det er slett ingen NY sykdom lenger. Det er mulig jeg er litt farget av at vår hund har fått diagnosen, men jeg synes uansett det er veldig viktig å spre info om dette.

Som et godt men helt forferdelig eksempel skal jeg i dag fortelle noen andre sin historie. En historie som ikke endte godt, nemlig fordi eieren og de rundt ikke hadde kjennskap til SM. Og denne historien er helt sikkert ikke enestående.

Cavalieren Ludvik ble født i 2005. Å tidfeste nøyaktig når han fikk SM er ikke mulig, men på slutten av hans levetid og i etterkant fikk eierne svar på mange spørsmål knyttet til hans helsetilstand og mange brikker falt på plass. Selve diagnosen fikk han så sent som to dager før han døde. Det var derfor kun den siste dagen han fikk sterke smertestillende.

Her er deres historie:

“Vi har hele tiden brukt vår faste veterinær. Han har dessverre ikke hatt noen dyr tidligere med SM, så han var ikke kjent med at Luddes tegn på sykdom kunne relateres til SM. Det har han vært helt ærlig på. På egenhånd tok han på slutten kontakt med Norges Veterinærhøyskole samt en veterinær jeg ikke har navnet på.
Vi fulgte opp alle helsesjekker og faste vaksiner hos veterinæren og var hos han en del ganger de siste to årene, men spesielt det siste året. Jeg kan derfor i dag kunne si at hadde han og vi vi visst hva vi skulle ha sett etter, så ville han fått diagnosen tidligere.

Jeg kan sammenfatte de enkeltstående sykdomstegnene med denne oversikten. Alle tilstandene som her er nevnt ble utredet av dyrlegen da de oppsto eller vedvarte:

Fra Ludde var ca 2 år gammel:
– Klødde rundt ørene og på hode med bakbena, stort sett samme side hver gang.
– Klødde i luften med bakbenet, pels sjekket, intet funn.
– Gnidde hodet inntil vedkurven, ører sjekket, intet funn.
– Gnidde hodet til gulvtepper, ører sjekket, intet funn.
– Gjespet en del.
– Skvatt opp som om han hadde blitt bitt av en veps i bakenden, endetarm sjekket, intet funn.
– Flyttet mye på seg når han skulle sove og hvile.
– Likte å ligge på kalde gulv, med hele kroppen strukket ut.
– Lite interessert i mat-skålen sin.
– Sukket mye.

I tillegg så hadde han disse problemene fra han var ca 3 år:
– Problemer med å gå opp og ned trappen. Stoppet opp og måtte noen ganger ha hjelp eller bli løftet. Bilder ble tatt av ryggen og hofter, uten resultat. Ble satt på smertestillende en ukes tid. Så kunne han være fin i flere uker igjen for så å bli dårligere noen dager.
– Oppkast – maven ble sjekket og tatt bilder, uten resultat.
– Startet å si fra at han ikke ville bli løftet (han var en hund som «snakket» mye, utrolig morsomt faktisk).

Så mot slutten de siste 3 månedene kom ytterligere:
– Hvitt skummet oppkast ca 10-15 ganger i timen. Bra i noen timer, og så startet det på nytt. Nye bilder ble tatt av mave, uten funn. Ble satt på en antibiotika-kur med mistanke om en halsbetennelse, ble ikke noe bedre. Så ble det mistenkt at han kunne ha en bløt stor gane, som i så fall måtte sjekkes nærmere og opereres hos NVH.

Siste dagene:
– Fortsetter å kaste opp, men brekker seg mest nå og det kommer mest klart slim.
– Bakbena begynner å svikte. Vi merker det først når han skal gå i trappen og faller ned de siste trappetrinnene når vi en gang ikke ser at han er der.
– Bakbena svikter mens han skal spise. De bare sklir rett ut. Jeg må begynne å holde han rundt hoftene for at han skal klare å stå å spise. Det samme må jeg gjøre når han skal gjøre fra seg ute.
– Forbena begynner å svikte og den siste dagen kan han ikke gå i det hele tatt.
– Han viser nå tegn på smerte og peser, noe han ikke har gjort før. – Viser smerte når jeg løfter ham.
– Dyrlegen har denne dagen konferert med NVH og en annen veterinær og stiller oss 20 spørsmål over telefon som vi skal svare ja eller nei på. Vi svarer ja på 19 av 20. Konklusjonen er SM.

Siste dag:
– Dyrlegen kommer hjem på dagen og setter smertestillende på Ludde. Vi vet ennå ikke at dette er hans siste dag. Dyrlegen ringer og spør hvordan det går etter noen timer og vil komme å se på han på nytt. Han kommer om kvelden og nå sier han at Ludde må få slippe. Det er ikke vanskelig å være enig i hans konklusjon, selv om det hele utviklet seg så raskt de siste få dagene. Ludde sovnet inn med oss alle til stede rundt ham den kvelden i fjor.

Jeg ville gjerne ha visst om disse tingene den gangen, men vi hadde rett og slett ikke hørt om det og visste ikke hva vi skulle se etter. At det var de enkeltstående tingene som dukket opp hadde en sammenheng i et sykdomsbilde var vi ikke klar over. Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde ikke Ludde trengt å lide så lenge. Det er faktisk det vondeste å tenke på i etterkant.

Ludde var en veldig glad hund, en ellers sunn hund, sprek og lett og ikke overvektig. Han likte å være med på skitur, og utrolig nok var han med oss på skitur 2 måneder før han døde. Det må ha vært en kraftanstrengelse av dimensjoner – og på en god dag. Han var jo naturlig nok utslitt etterpå. Hadde vi visst det vi fikk vite i etterkant så hadde det vært uaktuelt å ta ham med på noen skitur. Men det viste oss også i ettertid at det er ikke alltid det er så lett for oss eiere å oppdage smertene de tross alt går med. Så lenge de tilsynelatende ser bra ut og ikke kommer med tydelige tegn til smerte så har de det bra. Det vet jeg mer om i dag, dessverre.”

Denne historien synes jeg er så forferdelig at jeg gråter hver gang jeg leser den. Nå skal ikke jeg skremme folk fra å kjøpe Cavalierer, det er langt i fra meningen. Jeg ønsker at alle som vil skal få gleden av å kjenne en slik god krabat! Men jeg vil VELDIG gjerne at folk skal bli bevisste på SM og om noen har en hund med noen som helst antydning til symptomer på SM, ønsker jeg at de skal gå til veterinæren og be om at det blir utredet. Vær så snill!

Triste ord på en så vakker dag, men av og til er det nødvendig. (Og jeg vil også gjerne understreke at jeg ikke prøver å leke veterinær eller forståsegpåer – jeg vil bare åpne øynene til folk.)

GOD fredag! 🙂

3 kommentarer om “Historien om Ludvik

  1. Et flott innlegg. SM er en sykdom som alle som skal vurdere den flotte rasen Cavalier bør være klar over før de tar et valg om å anskaffe seg en.

    Takk for at du deler det. 🙂

    Stor klem,
    AW

    Liker

  2. Så forferdelig det må være å være hundeeier å gjøre alt man kan for at hunden skal ha det bra, uten å komme noen vei, og så sitte igjen med «om jeg bare hadde visst» i etterkant. Og så utrolig bra at både de og dere gjør det dere kan for å opplyse og informere!

    Kjære fru Perez: Jeg har sagt det før og sier det igjen: Din optimisme og livsglede gjør noe med en pessimist som meg, og dine ord om triste ting gir meg tårer i øynene og klump i halsen hver eneste gang. Det eneste jeg er lei meg for, er at jeg ikke fant bloggen din tidligere.

    God helg!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s