Fru Spaltelørdag


Det føles litt bak mål å skrive om tiaraer og prinsesser i disse tider, men til mitt forsvar ble jo dagens spalte i Opdalingen skrevet før katastrofen i Japan skjedde. Hvis du har «hengt her» på bloggen en stund, vil du også merke at jeg har resirkulert et innlegg, av den enkle grunn at hodet ikke har vært tilgjengelig for noe nytt pga andre ting å tenke på.

Katastrofen i Japan er av så store dimensjoner at jeg ikke greier ta det innover meg. Jeg har ikke lyst til å se verken på tv eller på nettet, men jeg MÅ jo. Jeg synes så synd på alle menneskene – og dyra, som opplever det som skjer der nede! Og her klager vi over høye strøm- og bensinpriser?? Jeg har sett at det oppfordres på Facebook til å ikke fylle bensin på en gitt dato – jeg vet jeg skal fylle DOBBELT så mye den dagen, bare for å vise hvor teit jeg synes sånt er. Generelt. Ikke bare fordi det settes i perspektiv i disse dager.

ALLE gode tanker og bønner sendes til Japan og alle som er berørt av dette på en eller annen måte.

Det finnes en prinsesse i oss alle!

Helt fra jeg var lita jente, har jeg elsket dilldall, prinsesser og rosa stæsj. Sett ut i fra at jeg nå nærmer meg 39 kan man vel si det burde begynne å gå over, men nei da. Jeg er fortsatt den som sitter med stjerner i øynene når jentene på jobben forteller om 9-årsdagen til dattera og hva hun fikk i gaver… hårbøyler, hårspenner, glitter, stas, pennal, tusjer, fargeleggingsbøker. Jeg blir varm i hjertet bare av å tenke på det. Det er fantastisk å være et lite menneske og å kunne bli så glad for sånne små ting! Og det er enda mer fantastisk å være et voksent menneske og å bli så glad i sånne, i verdenssammenheng tross alt, små ting! Tenk å glede seg så over en rosa hårspenne med glitter på? I en alder av snart 40?

Jeg er som en femåring i lekebutikker. Jeg tar på alt, klemmer på alt, lukter, rister, ler, sukker, ”ooooi”-er, fniser, maser, sutrer, smiler… stort sett hele spekteret av hva en femåring hadde greid å prestere. ”Kan jeg få en såååååån, væææærsåsnill?” enten det er snakk om hårspenner, bøker, stjernekikkerter, bilder eller fine kjoler. Jeg ELSKER rett og slett dilldall. Jeg kan simpelthen ikke få nok av det! (Takk til min kone som jevnlig presser meg til å rydde opp, sortere og gi bort noe av dilldallformuen min til noen i rett alder.)

På nattbordet mitt står det fire ting. (Ja tenk, kun fire!) En lampe, tre bøker og en vekkerklokke. Oppå den vekkerklokka ligger tiaraen min. En nydelig tiara i sølv, med diamanter og rosa blomster på.

Hver morgen når jeg våkner, ser jeg på den og smiler og “tar på meg” min indre prinsesse! Den indre prinsessen strekker seg så lang hun er, hopper elegant ut av sengen (som prinsesser selvsagt gjør) og tripper ut på badet der hun synger vakre serenader i dusjen, sminker seg, føner håret, pynter seg med smykker og kler på seg prinsesseklærne sine før hun svinser i vei ut i verden.

Min indre prinsesse er rik, pen og slank, er alltid sunt brun (som om hun har vært på seiltur i flere måneder) har fabelaktig langt flott tykt blondt hår som alltid er glansfullt og aldri har spor av ettervekst, er lynende intelligent, bor på en herregård med hushjelp og gartner, har en vanvittig bra bil som det aldri er noe galt med, er adelig og heter Av noe til etternavn, er gift med sin kone som driver eget suksessfullt cateringfirma og har mange venner som hun ofte er på byen og drikker champagne med.

Min indre prinsesse vet alltid hva hun skal ha på seg når hun våkner om morgenen, hun vet hva hun skal si i enhver situasjon, hun kan konversere med alle uansett plass i hierarki eller på rangstiger. Hun ser ikke forskjell på feier og konge. Hun kommer inn i en eksklusiv klesforretning og ser ut som hun eier den og gir signal til de ansatte at de er der for å glede henne uansett om hun er kledd i joggebukse og caps, hun jobber med veldedighet og gir penger til alle som har det vondt, hun kjøper dyre og flotte gaver til de hun er glad i selv om det bare er en vanlig tirsdag og hun hadde lyst til det, hun har alltid tid til alle vennene sine og besøker besteforeldrene og foreldrene hver helg, hun sitter barnevakt for venners barn når det måtte passe og hun går lange turer med hunden flere ganger om dagen.

Vi skulle alle tatt på oss en indre tiara litt oftere – tenk så mye enklere ting hadde blitt da! Husvasken hadde gått som en drøm, baksnakking hadde vi ikke forstått hva var, snømåking hadde vært lett som bare det og hverdagen med minusgrader, utfordringer og slit hadde helt sikkert blitt litt lysere.
Før du går ut i dag, tenker du over det jeg har skrevet. Smil til alle du møter på din vei bort på Auna, sving litt ekstra på rompa, snik deg inn i en hage og sleng deg i tauet som henger fra treet mens du ler høyt, ta på en fargerik leppestift – og din indre tiara. Det er helt sikkert noen som kommer til å se rart på deg, men det hever du deg glatt over, det er tross alt DIN dag og du gjør som du vil med den!

God helg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s