Fru Munter


I går var lille Pelle hos veterinæren på Lørenskog Dyreklinikk for å sjekke hjertet sitt. (Lørenskog fordi jeg har en overbevisning om at de er bedre enn Oslo Dyreklinikk. Mulig jeg tar feil, men har man først bestemt seg så kjører man gjerne noen mil ekstra..) Vi startet med EKG som SLETT ikke var noe morsomt (og som heldigvis ikke viste noe galt), før han fikk noe avslappende og flata ut på bordet. Deretter ble det tatt røntgen av hjerte og lunger før vi fikk være med på ultralyd av hjertet. Veldig spennende å se hvordan organer ser ut, jeg spurte så mye at jeg ikke fikk noe svar til slutt (mulig det var fordi hun måtte konsentrere seg og ikke fordi hun ble lei av meg).

Det viste seg at den ene klaffen mellom hjertekamrene ikke er helt som den skal, slik at blodet renner litt tilbake etter å ha blitt presset gjennom. Det var ganske interessant å se, den lille klaffen så ut som en løs tråd som blafra i vinden. Det som var BRA var at hun mente han ikke er plaget av det – enda. Han kommer til å bli det, fordi det kammeret som har en defekt klaff vil bli større på grunn av at hjertet må jobbe hardere enn normalt, men det er år frem i tid, til mødrenes store glede – og sorg selvsagt. Vi vet jo at han kommer til å bli plaget av dette om kanskje 3-4 år, men frem til da får vi ta en dag om gangen og være glad for at han er en (tilsynelatende) lykkelig hund. Det som er spørsmålet nå er jo HVA det er som forårsaker anfallene han får, for nå kan vi jo avskrive hjertet. Det virker jo som han er frisk og rask 99% av tiden, så kanskje de anfallene bare har vært tilfeldig? Kanskje vi ikke skal mase mer med det, nå som vi vet at hjerte og lunger fungerer?

Jeg har lyst til det. Jeg har lyst til å friskmelde ham. La ham være en glad gutt, leke med alle barna han møter på sin vei, sprette i snøen, kaste ball, bade og løpe i skogen så mye han vil – da går halen som en trommestikke og du ser det ene øyet han har, lyser av glede. (Jo jeg mener det, det GJØR det!)

Det var ikke mye futt i ham i dag tidlig gitt. Bedøvelsen han fikk, kom til å henge i en stund sa veterinæren, og det fikk hun rett i. Han har ligget i armkroken min i hele natt og purka og smatta, barbert på brystkassa og fjern som en som har røyka sokkene sine, men det var for en gangs skyld helt greit. I dag tidlig måtte vi dytte ham ut døra for en liten lufting og så gikk han bare og la seg igjen. Tipper han er sitt gamle turbo-jeg når vi kommer hjem i ettermiddag!

I dag begynner våren i følge min tidsregning. ENDELIG er januar og februar historie, fy pokker som jeg har gledet meg til å bli ferdig med dem! Etter over fire måneder med lue, store skjerf, stillongs og dunjakke er det i dag bare dunjakka som er med meg. Et par uker til (MAX) så er den permittert også.

Nå drypper det fra taket og vi blir vekket av fuglekvitter om morgenen – det går bare EN vei!

God tirsdag! 🙂

2 kommentarer om “Fru Munter

  1. Tross alt var jo dette ganske gode nyheter da, selv om realismen bare må være der. Drister meg til å si gratulerer med relativt gode nyheter!

    Og at man ser lykke i øynene til en hund er det etter mitt skjønn ingen tvil om!

    Tirsdagsklem 🙂

    Liker

  2. Hei!
    Fin blogg!
    Vi må bare si «god bedring»!
    Ace har selv vært hos legen mange ganger og blitt bedøvd og hatt narkose. Ikke gøy.
    Så haper du kommer deg raskt!
    Hilsen Aceogmor

    Liker

Legg igjen en kommentar til Ace Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s