Fru i Farta


Fy sjuttan altså, nå går verden så fort fremover at jeg nesten ikke henger med! Men, som en liten venn fra Barteland sa opptil flere ganger på lørdag: “I LOVE it!”

Jeg har jo ikke tid til å blogge engang, og DET er jeg ikke så glad for, så nå sitter jeg og humper på bussen igjen, knatrer i vei – og blir bilsjuk. Skrivefeil blir det også, men det får bare være. Jeg kan ikke BARE bruke hodet på jobb, jeg må ta vare på bloggefritiden min også, og der skal jeg bli flink til å balansere etter hvert altså, jeg lover. Jeg kan ikke slutte å skrive nå som jeg har kommet så godt i gang!

Grunnen til at jeg er litt fraværende både her og der er at vi bl. annet lager en ny nettside for en kunde, og lanseringen er rett rundt svingen – og ikke ante jeg at det var SÅ mange små detaljer som skulle på plass for å få en fresh og flott side! Nå vet jeg det. Nå vet jeg ALT om akkurat det. Jeg prøver å holde i alle detaljene og å vite alt om alt til enhver tid, og på en eller annen måte greier jeg det! (Selv om jeg enda ikke alltid vet hva jeg snakker om eller tenker på. Flaks at dyktige kollegaer gjør det!)

Noe av det beste med dette er jo at jeg lærer så mye nytt! Har jeg først snakket om noe jeg ikke har peiling på, har jeg jo peiling på det etterpå! Det går inn altså – det setter seg faktisk fast i hjernebarken min. Etter glamourhusmorperioden min i fjor, er hodet mitt HELT klart ganske tømt og klart til å fylles med mye ny og nyttig kunnskap, for jeg suger til meg ting som en svamp. Det er digg å lære nye ting! Og ikke minst: Å forstå det uten å måtte bruke både gaffel og teskje. Noen ganger lurer jeg på om jeg har havnet på helt rett sted. Rett og slett. At det er dette jeg har lett etter.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; Jeg er livredd for å ta noe for gitt. Derfor slår jeg meg selv i hodet ved å skrive dette, men jeg greier ikke la være: Jeg har fått kvinnen, hunden og jobben i mitt liv. Jeg ER en heldiggris.

Jeg drister meg til og med til å si at jeg har HUSET i mitt liv, til tross for at jeg i går støvsuget hele kåken iført ullvotter. Jeg var ute en tur og da jeg kom inn igjen ville jeg støvsuge (for å holde varmen – det var bare 6 varmegrader – inne…) og da glemte jeg faktisk å ta av vottene! Jeg merket ikke at jeg hadde dem på før jeg skulle ta meg et glass vann. Jeg vet, vi skulle kjøpt den forbaska varmepumpa, men den datt ut av budsjettet. Og nå er jo snart våren her, og da glemmer jo jeg at vi har gått i stillongs og dunjakke i minst FIRE MÅNEDER uten opphold og holdt på å fryse fast både her og der. Du kan jo minne meg på det til høsten, hvis du husker det.

Før bussen kommer frem, skal jeg fortelle en hemmelighet: Jeg laget middag til konemor i går. Og da snakker vi ORDENTLIG middag, full av kjærlighet og god smak. (Hjemmelaget pizza med salat og dressing, på en mandag (!) kan klassifiseres som gourmet, spør du meg.)

Jeg vet. Det er ikke til å tro. Jeg synes nesten jeg så en tåre i øyekroken hennes. Det er det jeg alltid har sagt: jo mer jeg har å gjøre – jo mer får jeg gjort, jo gladere blir omgivelsene – og jeg selv.

Ha en herlig tirsdag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s