Fru Spaltelørdag


I dag får tålmodigheten min kjørt seg helt til bristepunktet. I og med at alt elektronisk utstyr i huset er til rensing, prøver jeg meg nå med mobilt bredbånd – og man kan vel si det slik at den eneste mobile bevegelsen dette modemet kommer til å gjøre her i huset, er å fly som et helvete ut vinduet, for makan til trege greier har jeg aldri vært borti! Turbo 3G my ass. Ikke her i området i alle fall!

Det spørs om det blir en litt annerledes koselørdag her i dag. Konemor jobber og da pleier jo jeg å sitte her med kaffekoppen og bloggene og lese og kose meg i timesvis, men i dag føler jeg at det muligens blir litt OMMØBLERING istedet. Ett sted må frustrasjonen få utløp.
Gå tur? Ikke pokker, les dagens spalte i lokalavisa. 😉

Vil man ut på tur – kan man fort bli litt sur.

Det er et fenomen som innimellom får meg til å stoppe og opp le, og det er TURGÅING. Noe mer særnorsk enn det, er vanskelig å finne, hvis man da ikke tar frem fenomenet Grandiosa. Nordmenn er helt utrolige på å gå tur! Vi er GALE etter tur.

I området her vi bor er det valfarting i helgene, enten det er sommer og de er på vei til badestranda, eller som nå som det er vinter og de skal gå på ski på jordet eller ake i nærmeste bakke. Ut på tur skal de, åkke som! Gamle damer med brodder, gamle karer med staver, barn som så vidt når en meter over havet, stolprer seg frem på små ski, pelskledde fruer, markadresskledde sportyfolk, hutrende fjortiser som ikke har forstått hva glidelåsen i oversizedparkasen egentlig er til for, mødre, fedre, tynnkledde olabuksekledde folk som egentlig ikke skulle på tur men som gikk en tur likevel og endelig: Hotellgjestene fra andre land som er ute og går tur for å se på nordmenn som går på tur! Alle disse går mer eller mindre hver helg forbi huset vårt. De observeres gjerne også gående i kø – i Guds frie natur.

Lurer du på hvilken dag det er, kan du lett se det på hva folk rundt deg har på seg. Er det nikkers og knestrømper, kan du ta gift på at det er søndag. Du kan gjerne kombinere denne nikkersen med et par gamle beksømsko som har sett sine bedre dager, men som tross alt er «de beste skoene som noen gang er produsert”.

Man kan også bare se på folk fra livet og ned, så vet man hvilken aldersgruppe man møter. Nevnte gruppe befinner seg i gruppen 50 pluss. Ser du trang markabukse og fancy langrennsko, er det garantert en kar i gruppen 30-40, gjerne med Birken som mål for søndagsturene. Kommer det gående en åletrang olabukse og et par skjevgåtte UGGs, er det gruppen jenter under 20 som nærmer seg og kommer det et par dyre olabukser i kombinasjon med høye støvletter med pels, er det unge kvinner pluss minus 30 som er ute på tur, gjerne ledsaget av en barnevogn og en kopp kaffe latte.

Rett over jordet her vi bor, ligger det en gård der de har laget kafè og interiørbutikk i fjøset. De har egen lekeavdeling i andreetasjen, de setter ut store tønnegriller i helgene og det kryr av kjelker, akebrett, hunder, barn og voksne. Et eldorado for trivsel, spesielt for interiørinteresserte og småbarnsforeldre. Småbarnsforeldre er tydeligvis innehavere av en god porsjon tålmodighet vi barnefri ikke har, for for meg har søndagsturene dit blitt stadig sjeldnere. Kø for å kjøpe vafler og kanelsnurrer, kø for å kjøpe interiørdilldall, kø for å høre mine egne tanker og kø for kaffe. For eiernes del er det HELT suverent at det er kø! Jeg unner dem all kø i verden, for makan til paradis de har klart å etablere, men for min del kunne jeg klart meg uten.

Jeg tror jeg faktisk HAR allergi mot kø. (Og mennesker uten køkultur – å du milde. Det er et kapittel for seg.) Uansett hvor mye jeg har lyst på ett eller annet (og nå snakker vi ikke matvarer som virkelig ER en nødvendighet), står jeg ikke mer enn et par minutter i kø. Er køen litt for lang, står jeg ikke i den i det hele tatt. Og ser jeg at de skal ha supertilbud ett eller annet sted, finner du altså IKKE meg sittende i varmedress foran inngangen. Jeg har blitt utrolig tålmodig med årene, på visse punkter, men når det kommer til kø er jeg helt blottet for det. Jeg kommer heller tilbake og kjøper det en annen dag. Eller så kjøper jeg det ikke i det hele tatt, noe som er ganske økonomisk, men forferdelig irriterende.

Apropos tur så vil kona ha meg med opp i Holmenkollen for å se på skirenn, og jeg kjenner at køfnattet mitt stritter i mot som små pigger i hele kroppen. Ikke nok med at vi da må stå i kø hele veien opp til Kollen, vi må stå i kø for å parkere, kø for å komme inn, kø for å se, kø for å kjøpe kaffe, kø for å gå på do, kø for å dra hjem igjen… og ikke nok med det: Vi må stå i kø i Nikkersens høyborg! Et mareritt rett og slett.

For en som er oppvokst i ei bygd der kø var et fremmedord, er det særdeles traumatisk å måtte vente på tur. Og det er der ulven ligger begravd. Er man oppvokst i ei langstrakt bygd der den eneste køen var når man skulle hjem fra julegrantenning på sentrum, da har man lagt grunnlaget. Jeg kan rett og slett ikke forstå hvordan folk orker å stå stuet inn i t-banevognene med ski og tursekk, for så å måtte gå i kø inn i skogen, kø inn i turisthytta, kø hjem igjen – både i sporet og på t-banen. Selvfølgelig skjønner jeg at folk har lyst på frisk luft og røde kinn, men hvorfor i huleste må alle dra til det samme stedet? Jeg er garantert ingen bydame. Jeg er garantert ikke vokst opp med kø som en selvfølge. Jeg kommer garantert aldri til å venne meg til dette.

I takt med utviklingen ellers i verden, er det nå innført kø i hjembygda mi også, noe som gjør at jeg ikke kommer meg ut når jeg er hjemme på besøk. Det er kø i skibakken, kø på utestedene, kø for å parkere i Gjevilvassdalen og kø i butikkene. Det har jo selvsagt sammenheng med at jeg bare er hjemme når det er ferie og fri, og da er jo alle byfolk med hytter der også. Så det er altså ikke nok med at de lager kø i sin egen by, de kommer jammen meg på bygdene og skaper kø også! Dette ruinerer alle mine planer for å en gang flytte hjem igjen.

Slik jeg ser det har jeg to valg. Enten får jeg krype til korset og innfinne meg med at det er sånn det har blitt, eller så får jeg begynne å gå tur på andre dager. Eller enda bedre, dette gir meg en perfekt unnskyldning for å ikke gå på tur i det hele tatt! Jeg kan sitte i godstolen, se på skiskyting på tv og himle med øynene til de som går forbi huset vårt – og det med god samvittighet, for man skal jo ikke overanstrenge seg har jeg hørt, og spesielt ikke når det er kaldt ute.

Hva jeg gjør til sommeren, vet jeg ikke. Den tid den sorg. Jeg er uansett mer fleksibel og rund i kantene når sola varmer og chablisen står til kjøling.

God helg!

2 kommentarer om “Fru Spaltelørdag

  1. Hei!
    Nå har jeg hatt en herlig søndag formiddag! Jeg har nemlig sittet med kaffekoppen og lest meg laaangt tilbake i bloggen din 🙂 Jeg har vært sløv med å lese blogger i det siste, men dine blogginnlegg er ALLTID verdt å lese. Jeg nikker og smiler og ler, og er (så og si) alltid enig i det du skriver. Bloggen din makes my day 🙂

    Ha en flott søndag! Jeg skal ut å gå tur, jeg 😉
    Klem fra Kari

    Liker

  2. Hei hei , In Ibiza the spring is here. We can walking acroos the country side…but some time I like just no do nothig :))
    Love Norway , tusen takk for your magnific blog.
    Hug

    Maria

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s