Fru Godmatræv


I dag skal konemor og jeg bare kose oss helt alene hjemme i Askelien. Hun har ligget rett ut i influensa en hel uke, og for å feire at hun er ganske i vater igjen og at det ikke gikk verre enn det gjorde da det brant her, skal det i dag serveres braisert høyrygg.

Da hun sa hva hun ville lage, måtte jeg faktisk google det for å finne ut hva det var. Jeg er jo som kjent ikke den beste kokken i verden – og skal jeg være ærlig så legger jeg min flid i å heller ikke bli det. Skomaker bli ved din lest. Jeg kan mye annet som er greit å kunne. Og så er jeg veldig flink til å SPISE mat, og det er jo også en kunst i seg selv synes jeg.

I alle fall, i dag er kona inspirert av blant annet Alice B. Toklas og hennes kokekunster. Vi har et (ikke så veldig lite) bibliotek kun bestående av kokebøker og når kona kjenner at det klør i matlagingsbegjæret, da er det fullt kaos i bøkene. Henriette Schønberg Erkens bok fra 1936 er gjerne føstevalg. Står det ikke der, finnes det antagelig ikke. (Med mindre de er noe nymotens selvsagt.)

Etter rekognisering i «bibelen» går ferden videre inn i de andre bøkene. Gamle kokebøker, arvet fra besteforeldre og foreldre, og nyere bøker men med gammelt innhold. Bøker fra kjente kokker og store, delikate oppslagsverk fra Norge, Spania, Frankrike og Italia. Det ligger gjerne en fem, seks bøker oppslått på kjøkkenet og stua – pluss at jeg gjerne må på nettet for å sjekke ett eller annet. Det som er det morsomste, og mest interessante med disse bokrazziaene, er at hun alltid lager sin EGEN vri på maten uansett! Hvis jeg, når hun står over grytene, spør hvilken oppskrift hun til slutt brukte, får jeg «ingen av dem» til svar. Enten det eller så er det en god blanding av dem alle.

Vi har begge en forkjærlighet for fransk husmannskost. Kjøtt som er kokt så lenge at det detter av beinet, saus tilsatt en god klunk med god vin, og urter og grønnskaker en selvsagt ingrediens. Nå lukter det fantastisk i hele huset, og jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal kunne holde ut et par timer til. Det spørs om jeg må åpne en flaske med noe godt i, mens jeg venter. Å sitte og se på skihopp blir litt nedtur, når lukten får meg til å drømme meg til gamle dagers Frankrike, fine kjoler, vakre champagneglass og musikk fra grammofon.

Ha en nydelig lørdagskveld – det skal jeg! 🙂
(og som dere ser på bildet så er det ikke bare jeg som liker lukten her – Pelle har vel sjelden sittet så fint. Flink gutt.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s