Fru TettiToppen


Det er SÅ koselig med kommentarer på bloggen! Jeg er alt for dårlig til å svare dere tilbake, og det beklager jeg i det høyeste og vil absolutt dere skal vite at det IKKE er fordi jeg ikke er interessert i å gjøre det, men rett og slett fordi jeg ofte har litt for mange tanker i hodet på en gang, og da glemmer jeg ting jeg ikke burde glemme. (og det var dagens lengste setning..)

Og det er jo ikke det at det renner over av kommentarer her som gjør at jeg ikke får svart, så dere som legger igjen spor burde jeg faktisk greie å følge opp. Shame on me. Herved lover jeg svart på hvitt at jeg skal bli flinkere til dette.

For å gjøre det enkelt: TUSEN TAKK for kommentarer fra tidenes morgen og frem til nå! ❤ Jeg leser dem høyt for konemor, og hver gang blir vi litt forundret (og stolt!) over at mennesker jeg kjenner – og ikke kjenner i det hele tatt, faktisk tar seg tid til å skrive noe hyggelig! Jeg elsker internettet. Hvor skulle jeg gjort av alle disse ordene uten? Fortsatt i notatboka, dagboka og filofaxen sikkert. Det er mye morsommere å dele dem!

Jeg befinner meg fortsatt på sofaen. De deilige basillene har nå inntatt luftveiene, så om ikke det var nok å ha dundrende bihuler, skal jeg nå også høres ut som om jeg røyker 60 rødprins på en dag. Men det går jo over, og jeg lovet meg selv å ikke klage i dag, selv om jeg selv mener jeg klager på en ironisk måte og at det da bare er til å le av. Det er nok av de som har grunn til å klage, og som ikke gjør det. På den andre siden så er det vel ganske menneskelig å klage litt når livet ikke er som det pleier å være, enten det er snakk om influensa eller AIDS (uten sammenligning forøvrig – faktisk HELT uten sammenligning når jeg tenker meg om) og så lenge det ikke går over alle støvleslaft og plager vettet av folk rundt sånn at de synes jeg er ei hypokondrisk sytekjerring, så må det være lov til å sutre litt.

Det har jo blitt sånn at jeg får dårlig samvittighet for å klage, fordi jeg vet at det jeg klager over er så mikroskopisk uviktig i den store sammenhengen – og samtidig så irriterer det meg at jeg faktisk FÅR dårlig samvittighet for å klage de tre gangene i året jeg gjør det. De som klager setter vi, de fabelaktige feilfrie, aldrisyke, oppegående, veltilpassede, økonomisk bemidlede og heldige mennesker, i en egen bås – og den båsen vil jeg for all del IKKE havne i.

Jeg lover herved å ikke klage mer heller.

For ikke å bryte mine egne forsetter med en gang, legger jeg meg stille tilbake på sofaen og nyter den vakre solskinnsdagen som er utenfor. Jeg har matet fuglene, så nå er det full fest i Hødnebøhuset, Pelle går snart ut av sitt gode skinn der han sitter i vinduskarmen og ser på dem, og jeg skal ta meg en skål av den deilige spicy blomkålsuppen som konemor var så elskelig å lage til meg.

Klage? Jeg? Phø. Jeg får jo bare ikke til å puste godt eller tenke klart, det er jo ikke verre enn det.

God torsdag!:)

En kommentar om “Fru TettiToppen

  1. Ønsker deg fortsatt god bedring! 🙂

    Og det er lov til å klage når man har det vondt da! Hehe, jeg klager jeg også når jeg er forkjøla. Faktisk klager jeg MER da enn over ME-smerter og utmattelse til vanlig, det er kanskje litt rart. Men influensa og sånt er grøss og gru uansett.

    Hold deg varm under pleddet!! 🙂 (Og spis kake og sjokkis hvis du har, det har en magisk effekt skjønner du ;-))

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s