Fru Drømmefanger


Jeg lurer virkelig på hva som lå og lurte i underbevisstheten min i natt. Jeg drømte at foreldrene mine (med TUNGT hjerte og tonnevis av tårer) tvang meg til å skilles fra konemor, fordi jeg skulle giftes bort til en skjeggete tufs av en slektning! Etter hvert viste det seg at grunnen til at de måtte «gi» meg bort til denne slektningen (som i drømmen var en blanding av to karer jeg kjenner fra gamle dager, hvorav den ene faktisk også er død..) var at brodern i sin ungdom hadde stjålet en hvit Ford Taunus fra familien til denne mannen, og at ÆREN måtte rettes opp igjen.

Det hele foregikk i det gamle samfunnshuset hjemme i bartebygda, og da vi satt og ventet på «dommen» hørte jeg på Facebook-radio (!!) at de hadde avgjort at jeg måtte gifte meg med ham, og jeg ble så forbanna fordi jeg måtte høre det DER først! HELVETES FACEBOOK, brølte jeg og løp ut i salen og blåste hodet av mor til denne slektningen, før jeg gråt og ba på mine knær og prøvde å få dommen annulert. Jeg prøvde til og med å få dem til å velge lillesøster istedet, fordi hun tross alt var singel, men uten hell. Jeg var eldst, ergo var det meg de måtte gi bort.

Jeg våknet under dyna, helt utslitt og uten pust etter å ha prøvd og kave meg ut av drømmen. Det er tydelig at det er bruddstykker fra artikler om hvor viktig det er å la involverte i alvorlige saker (enten det gjelder ulykker eller rettsaker) få sjansen til å bli informert av familien eller øvrigheta før det blir brettet ut på Facebook i uendelige variasjoner. Men hvor det med tvangsekteskap og ære kommer inn i bildet, må gudene vite. Ikke leser jeg noe fortiden, som kunne ha påvirket meg i den retningen heller.

Uansett, det ga meg faktisk en liten wakeupcall! På hvor priviligert jeg er som bor i et land der slikt HELDIGVIS ikke er lov (selv om det forekommer!) – og ikke minst, hvor priviligert jeg er som bor i et land der foreldrene heller velger å ha en homofil datter enn en ulykkelig og bortgiftet en. (Ikke at det hjalp i dette tilfellet akkurat, men tanken er god.) Jeg kjenner at jeg kunne engasjert meg i en lang og innholdsrik monolog om tvangsekteskap og det ene med det andre her nå, men jeg tror jeg hopper over.

Jeg har kjent denne drømmen i meg i hele dag, og da kan jeg bare innbille meg hvor forderdelig det er for de som opplever dette og det IKKE er en drøm. Jeg kunne heldigvis surre meg løs fra dynene, strekke armene ut, omfavne konemor og være sjeleglad for at det bare var fantasien min som løp løpsk.

Den daglige drømmen min er heldigvis ikke vond, verken å leve i eller og dagdrømme om.
Den er her.
Jeg har fanget den. Og jeg slipper den ikke.

God mandag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s