Fru Pratsom


Jeg lurer på hvordan det hadde blitt om vi hadde flyttet opp hit? I dag har jeg hatt hjemmekontor og skulle bare ut og ta en lunch med noen gamle klassevenninner på det nye hotellet. Vi møttes til avtalt tid men fant ut at kjøkkenet ikke åpnet før tolv, så da dro vi til et annet hyggelig alternativ. Endelig fikk jeg god-kaffen min, og skravla gikk som seg hør og bør til langt over normert tid.

Da jeg endelig fikk brutt opp, måtte jeg jo bare innom butikken for å kjøpe noe til i morgen, og i farta inviterte jeg enda en til nyttårsfeiring hjemme hos mor og far. Det er jo selvsagt at ingen skal sitte alene på nyttårsaften, det var vi jo alle enige om sånn i ettertid, bare sånn at dere ikke tror at jeg fyller opp huset uten å ha konferert med noen. Der det er husrom er det hjerterom – eller omvendt? Vi blir i alle fall 10 stk til bords i morgen, et blir jammen meg hyggelig!

På vei ut av butikken møtte jeg enda flere kjente og skravla meg bort igjen, og mens jeg sto der, ringte en venninne og sa jeg MÅTTE komme å se det nye huset hennes, så da var det bare å kaste seg i bilen, drikke litt mer kaffe og skravle litt til.

Lunchen som skulle ta max tre kvarter inne i mitt hode, endte opp med å vare i tre timer. Flaks for meg så kommer ikke konemor før i kveldinga, så jeg rekker å ta igjen det jeg slurva bort på hyggelige ting i dag – før jeg skal i et nytt kaffeslaberas – før jeg henter henne.

Hvorfor er det sånn at alt skjer på en dag? Nå har jeg sitti her på rabba (som min spanske svigerfar kaller bakenden) i snart en uke, og så finner jeg det for godt å stikke nesa ut døra en av de siste dagene, og da skal jeg selvsagt møte alle på en gang! Og så har jeg jo like lyst til å prate lenge og vel med alle sammen. Jeg burde visst at dette ville skje. Neste gang vi skal oppover, skal jeg planlegge på forhånd alle jeg har lyst til å møte og så satse på at alle de igjen liker hverandre og så avtale et sted og en tid slik at jeg får gjort ferdig alt på en dag -OG være forberedt på det.

Det er forøvrig veldig veldig hyggelig å HA noen å prate med bare man tar seg en tur bort på sentrum! Det er kjentfolk over alt, og de man ikke kjenner, kjenner man litt likevel fordi man vet hvem de er og hvem som er foreldre og søsken og i det hele tatt, alle kjenner alle – og man kan rett og slett prate seg gjennom en hel dag uten pause hvis man vil det. Og alt dette selv om jeg ikke har bodd her siden 1989. Det er en av de største gledene ved å komme fra et lite sted. (Baksiden gidder jeg ikke bry meg med i dag, her fokuserer vi kun på det positive i årets siste dager!)

I og med at jeg da ENDA ikke har fått smakt på kaffen på Skifer Hotel, har jeg nå bestemt at hele familien skal dit i morgen på en nyttårskaffe – som sikkert, for mitt vedkommende, blir en av den irske sorten. Og jeg skal innta den foran den store flotte skiferpeisen mens jeg ser på alle disse raringene som er familien min, som jeg har holdt ut med en hel uke uten å fly i taket. Jeg vet ikke om det er jeg som har lært meg å puste med magen, eller om det er sånn at vi faktisk greier å være sammen så tett i flere dager uten å fly i tottene på hverandre? Uansett er det fabelaktig behagelig OG forferdelig hyggelig. Det også.

Jeg er i det gode hjørnet om dagen. Får håpe det varer ut året! 😉

2 kommentarer om “Fru Pratsom

  1. Takk for en trivele lunch Anne!
    E bestille hærved plass i plananj di'in ne'est gång du kjæm hem:-) Tå en telefon åt Skifer og bestillj det le'engst borde dæm har asjå peisa,så har oss det trivele allj saminj på en gång, hohoho:-)

    Jarbjørg

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s