Fru Koseoverdose


Dette er på grensen til koseoverdose, men vi holder ut! I går samlet vi nesten alle søskenbarna på pappa sin side til vin og skravling på gården til kusina mi. Utrolig koselig og herved en fast tradisjon! Det er vel ikke mye som slår den julefølelsen man får av å befinne seg på en gammel gård med mange års historie i veggene, levende lys ute på trappa og minner fra barndom, bestemor og yndlingssauer som kommer strømmende bare man lukker øynene et sekund. Jeg er helt støl i magemusklene etter å ha ledd i mange timer. Forøvrig godt å kjenne at det befinner seg noen muskler bak den lille velstandsmagen som har sneket seg fram i løpet av disse dagene.

I dag har det vært familielunch for den andre siden av familien, og 25 blide og finpyntede tanter, onkler, søskenbarn, søsken, ektefeller, kjærester, foreldre, «tantebarn» og gravid mage koset seg rundt langbordet med god mat og en liten knert. Dette er en tradisjon vi har hatt i «hundre år» og det diskuteres hvert år NÅR vi egentlig begynte med dette, men det er ingen som husker det. Samme kan det være også, det at vi gjør det er viktigst! Og så har det jo vært ganske morsomt opp gjennom årene og følge med på fjortistiden, utdannelser, jobber, kjærester, hårfarger, klesstiler og alt annet som forandres når man ikke møtes så ofte, spesielt blant oss søskenbarna. Det virker som vi har kommet til et punkt der stil og kjærester har stabilisert seg, nå er det småbarna som begynner å melde sin ankomst. Det må være utrolig koselig for mormor og besten å få være med på dette hvert år og nå er oldebarn nummer to på vei.

Det er fantastisk å tenke på at man har en så stor og fin familie rundt seg, og det på både mor og far sin side. Jeg tenker ofte på det, at det å ha foreldre som ikke er skilte og i tillegg ha en hel familie der det heller ikke er NOEN som er skilte, må være ganske spesielt i disse dager? Det må jo ha gjort noe med holdninger og tanker til oss barna, at alle de voksne rundt oss alltid har holdt sammen? Jeg er jo ikke så naiv at jeg tror at det alltid har vært blomster i familieforholdene, men jeg er nesten overbevist om at det har preget min trygghet i forhold til kjærligheten. Den ER der, rundt oss, over alt.

Nå har konemor dratt alene til Asker igjen for å jobbe et par dager før hun kommer tilbake til nyttårsfeiring, og jeg skal ha hjemmekontor sammen med pappa her oppe på fjellet. Det føles helt utenkelig at hodet skal kunne konsentrere seg om noe som helst etter å ha koblet helt ut i flere dager, bare det å skrive en liten blogg tar jaggu et par timer.. Godt jeg skal ut av huset og inn i et kontormiljø. Å sitte her hjemme med julekakene innen rekkevidde, det hadde det ikke blitt mye fornuftig av. Og så skal jeg friste meg selv med lunchpause på det nyåpnede Skifer Hotel, så da tipper jeg at jeg til og med skal forstå hva som er opp og ned i et excelark.

Ha en strålende romjul der ute! 🙂
Nyt hver time, plutselig er hverdagen her igjen med vekkerklokker, matpakker og fulle kalendere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s