Fru Julehjerte


Da har stillongsekspressen fått levert og hentet alle julegaver, huset er på stell og bagasjen står klar til å lempes inn i bilen. Det er mye ull i kofferten i år. I og med at vi går i det døgnet rundt, skal det bli en klimaovergang å komme til mine foreldre der det er BÅDE isolasjon, varmepumpe, vedfyring OG gulvvarme. Vi kommer til å svette i hjel. Og tenk for en overgang det blir ANDRE veien igjen – å komme hjem til max 10 varmegrader inne (sikkert enda mindre ettersom vi ikke har fyra på noen dager) blir som å få juling, det er jeg sikker på. Men det gidder jeg faktisk ikke tenke på akkurat nå.

I dag er jeg i en ordentlig juleeventyrmodus. For det første var det ganske romantisk å ta bussen til byen sammen med konemor, tett inntil i en kald buss mens vi oppsummerte hva som må huskes i dag. Det er alltid litt romantikk i det å ta bussen sammen, spesielt tidlig på morgenen. Da er man stille og myk og det er godt å holde i hånda inni store selbuvotter. Da jeg kom til storbyen, kjøpte jeg meg en kaffe på McDonalds, og det fikk meg rett inn i “Londonmodus”! Det er ett eller annet med det å kjøpe kaffe på McDonalds tidlig på morgenen, som får meg til å drømme meg tilbake til London og travle julegater.

I dag var det ganske så stille på Youngstorget klokken åtte. Bare lysene fra juletrærne, frostrøyk og en og annen som hutret seg bortover gata. Med min fantasi skjønner dere vel at jeg drømte meg bort. Jeg kunne fort trodd at jeg så Ebenezer Scrooge borti gata, eller at Colin Firth i strikkagenser med reinsdyr på gikk forbi, eller enda bedre – at Hugh Grant og Julia Roberts sto og kysset i en døråpning som lignet mistenkelig på en i Notting Hill. (Jeg vet, det har ikke egentlig noe med jul å gjøre, men det er fryktelig romantisk. Gang på gang.)

I går kveld begynte jeg å gråte av Jul i Smurfeland på min vei gjennom Oslos gater, i dunjakke, stillongs og store sko (jeg glemte å kle på meg før jeg satte meg i bilen faktisk..) snøen lavet ned og bilen var full av julegaver.

Det er godt det er ferie for dette lille hodet. Det er fullt av mye rart, og mest av den gode sorten takk og pris. Det hender det sniker seg inn noen dumme tanker – som jeg for øvrig har godt av å tenke over, men det er heldigvis lite som skal til før jeg er tilbake i vater. Som for eksempel et håndskrevet julekort med fine ord – da roer hjertet seg og fimen med juleeventyrtanker kan fortsette å snurre.

Siste innspurt på jobben, samle tankene om strategier og konsepter, så mor – så kommer vi hjem! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s