Fru Nede for telling


Du store muskedunder, snakk om å gå ned for telling! Fredag morgen sto jeg opp og var frisk og rask som jeg pleier å være, tok bussen til Oslo, kjøpte meg en deilig kopp kaffe hos nyoppdagede Kroghs Kaffebar inne i Folketeaterpassasjen, var i et kort møte, mekka en powerpointpresentasjon – og så måtte jeg faktisk bare løpe ut og ta en taxi hjem igjen!

Siden har jeg holdt meg i nærheten av badet og senga. Av alle «hvermansens-sykdommer» er omgangssyka antagelig den verste av alle. Det aller aller kvalmeste jeg vet i hele verden er å kaste opp. Jeg hadde gjort meg veldig dårlig som bulimiker.

Og vi som hadde så mange planer i helga! For det første gikk jeg glipp av julefredagspilsen på jobben, noe jeg hadde gledet meg til lenge – det er jo moro å bli kjent med de man jobber sammen med over et glass vin eller sju. For det andre gikk jeg glipp av en HEL lørdag med tusling i butikkene (krise!) for å finne de siste små detaljene som skal ligge under juletreet, og for det tredje gikk vi glipp av Bondens Marked på Bærums Verk OG julelunch hos jentene på Nordstrand i dag.

Av mangel på energi og med stadig romlende mage, er det greit å holde seg innendørs. Jeg har klaget litt over at jeg ikke har julestemning, men nå som jeg sitter her i spisestua, med en litt småpjusk konemor som sitter og nynner på julesanger mens hun pakker inn julegaver som lukter himmelrik, Pelle som sitter på egen stol og følger meeeget interessert med pga nevnte godlukt, ski på tv`n, snøen som blåser fra taket og gjør utsikten hvit, dompap, flaggspett og kjøttmeis koser seg i treet, kjenner jeg at julestemningen kommer snikende.

Det ER faktisk bare fire dager igjen til vi sitter i fullpakket bil opp til barteland, med julesanger, ulltepper, matpakker og termos med te og kaffe (i tilfelle det skulle bli kø og kaldt og – ja dere vet, vi er jo litt forutseende. Eller bestemoraktige. Velg selv.) og juleklumpen i halsen som blir større og større jo nærmere bygda vi kommer, og som når klimaks når vi kommer opp Drivdalen og ser lysene fra skiheisene, ho Maret på Vang, hyttene og husene. Da ringes julen inn i bilen, Terje Tysland synger «Bøgda mi» av full hals sammen med oss, vi vet at mor og far sitter og tripper i stua og venter på oss, med bordet dekket av all verdens hjemmelagede godsaker. Da er det JUL.

Enn så lenge får vi pynte litt til her i heimen, tenne lys, nynne på julesanger, kose oss med saltstenger og vann og være glade jeg er ferdig med dritten, bokstavelig talt. (Konemor slipper selvsagt unna, hallo liksom!)

Ha en herlig 4. søndag i advent! 🙂

En kommentar om “Fru Nede for telling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s