Fru Reddhare


I går besøkte jeg familiens nyeste tilskudd, lille Oliver på 3 uker, og han er selvsagt den vakreste lille gutten i hele verden. Tante Rosa felte en tåre med en gang hun så kusine med lillegutt på armen, akkurat som det skal være. Kusine er lilleøster nummer to, så jeg føler at jeg har blitt ordentlig tante – i påvente av at mine søsken skal få ræva i gir. (Så fikk dere den, sånn helt offentlig!) Det var i alle fall utrolig koselig å hilse på og SÅ rart å se lille kusine i den rollen! For meg vil hun alltid være den minste jenta, med hvitt hår og oppstoppernese, selv om lokkene har blitt mørkere med årene og nesa har lagt seg fint på plass. Jeg husker enda hvordan hun så ut og hvordan hun luktet deilig baby for 27 år siden. Veldig rart å tenke på at hun nå har ansvaret for en lignende liten bylt – med hanekam.

På vei hjem, fikk jeg atter en gang bekreftelse på at jeg er en liten bestemor forkledd i miniskjørt og blonde lokker. Jeg har en tendens til å glemme at vi har flyttet på landet og at det tar litt tid å komme seg hjem igjen fra byen. Da vi dro fra kusine, hadde bussen min akkurat gått og jeg måtte vente i tre kvarter på den neste. Jeg befant meg ved Oslo City, klokka var rundt ti på kvelden, og det er faktisk ett av de skumleste stedene jeg vet om, selv på høylys dag. Jeg holder hardt på håndveska og ser mistenksomt på alle som kommer litt for nær min private sfære. Det er litt vanskelig å unngå at folk kommer nær på slike steder, og spesielt nå i julerushet.

Jeg gikk en runde inne på senteret, med vesken trygt klemt inntil, og hadde egentlig planer om å få unna de siste julegavene i og med at jeg pleier å være ganske effektiv når jeg kan, men jeg ble rett og slett litt for opptatt av å se på folk og lure på om de var skurker eller ikke. Selvsagt er ikke alle skurker, bevare meg vel, men dere vet jo at jeg har det med å overdrive. Jeg gikk forbi to som sto og smugrøyka hasj , og den lukten er antagelig noe av det aller verste jeg vet av alle fæle lukter, så da fikk jeg nok og gikk ut. Som om det var noe bedre! Utenfor Oslo City er det jo BARE skurker, det har vi jo lest i alle aviser! Så fru Perez klemte vesken ENDA nærmere, og gikk med bestemte skritt til bussholdeplassen hvor hun ble sittende å hutre og se med det onde øyet, på de som gikk forbi. (Joda, hun kunne tatt trikken til et tryggere sted å vente, men man må jo utfordre seg selv litt også?)

Det som slo meg mens jeg satt der, var at det er forferdelig TRIST at det faktisk har blitt sånn! For det HAR det. Blitt sånn, mener jeg. Det at man faktisk går rundt og er engstelig for at det skal komme en tikkende bombe (ikke bokstavelig, SÅ nervøs har jeg faktisk ikke blitt enda!) surrende forbi, enten full av dop eller alkohol, eller bare rett og slett full av galskap, er tragisk å tenke på. Når jeg går ned Karl Johan på natta, passer jeg meg meget vel for ikke å komme borti noen av de jeg passerer, fordi jeg faktisk er redd jeg skal tenne en gnist hos noen og få meg en på trynet. Jeg HAR fått meg en på trynet, helt uten grunn en gang. Det var ikke i Oslo, men uansett, å få juling helt uprovosert av en som ser ut som det galeste som noen gang har gått løs, det har tydelig vis satt dypere spor enn jeg var klar over.

Jeg kom meg trygt hjem, selvsagt gjorde jeg det. Det er vel mindre sjans for at det skal skje meg noe, enn det er sjans for at det gjør det! Men bare det at jeg tenker tanken OG er redd, gjør meg både forbanna og lei meg. Og så tenker jeg på disse små uskyldige tantebarna, som skal vokse opp i denne gærne verden som helt sikkert ikke kommer til å være noe BEDRE om tjue år. Jeg skjønner godt at dere foreldre ikke sover godt før den dagen dere trekker det siste sukket.

Til jul ønsker jeg meg rett og slett fred på jord og snille mennesker. Jeg vet det er utopi, men det hadde vært fantastisk og våknet opp første juledag og vite at det kommer til å gå bra med både engstelige bestemødre og små tantebarn.

Peace out!
God torsdagskveld! 🙂

2 kommentarer om “Fru Reddhare

  1. Du er så utrolig flink til å skrive!!! Gøy å lese bloggen din. Du har rett, det ER blitt skummelt borti der, synd..det var ikke sånn tidligere. Er ikke noe koselig å gå i byen lengre. He en fin kveld!

    Liker

  2. Jeg bodde i Oslo frem til jeg var 14 år, og da var Oslo en trygg by, trygg nok til at jeg og venner kunne dra til sentrum uten voksne. Nå, etter å ha bodd borte fra Oslo i over 20 år, synes jeg det er fryktelig skummelt bare å skulle dra dit på shopping på dagtid, og jeg oppfører meg akkurat som deg: tror at alle som passerer meg er skurker og voldsmennesker. Forferdelig trist at det har blitt sånn…

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s