Fru Stressfri


Det føles som det er en evighet siden jeg satt i spisestua og skrev jobbsøknader til fingrene ble støle, smurfa på nettet hele dagen og hadde fullstendig kontroll på alt som skjedde i hele landet pga alle nettavisene, for ikke å snakke om hva alle vennene på Facebook gjorde til en hver tid!

Overgangen fra og i vår ha hodet fullt av jobb til å kunne tillate seg å faktisk slappe av, var uendelig mye større enn motsatt igjen – det føles som om jeg aldri har gjort noe annet enn å jobbe! Og selvsagt LIKER jeg det, bevare meg vel, det er en av de beste tingene som kunne skje meg, men jeg må likevel ta meg litt i å tenke over hvor fort man blir vant til det livet man plutselig har, uavhengig av hvordan det har vært før. Jeg stortrives med å jobbe, med å kjenne at jeg er både til nytte, til glede og ikke minst – jeg bruker HODET! Og jeg får skryt av det. Alle som har lest denne bloggen en stund vet jo at jeg er en sucker for ros. Jeg tror faktisk at det ikke er mye som motiverer meg mer. Og får jeg ikke automatisk skryt for noe jeg mener jeg burde ha det for, sørger jeg for å få det. Hvis man vet hva som gir en drive i dagen, får man ta for seg!

Jeg har jo sagt før at jeg nekter å stresse før jul. Og jeg mener fortsatt at jeg ikke kommer til å gjøre det, selv om jeg går rundt meg selv på jobben (fordi jeg ønsker å kunne alt på en gang og gjerne vil gjøre ting helt perfekt), ikke har sendt gavene til Spania enda, ikke har funnet noe til konemor og heller ikke har skrevet julekortene. (jeg er ferdig med konvoluttene!)

I dag skulle jeg innom Oslo sentrum for å kjøpe en gave før jeg dro hjem, og da slo det meg at jeg plutselig forstår hvorfor folk er så stressa! Folk flest bor tross alt i Oslo, og det å gå i butikker der på denne tiden av året er jo å BE om å få hjerteinfarkt! Da damen som sammen med sine to døtre sto og så på jakker, omtrent DYTTET meg unna for at jeg ikke skulle ta jakken DE skulle ha, da fikk jeg nok. Ærlig talt! Legger de igjen folkeskikken hjemme, eller er det lenge siden jeg har vært i byen? Dette er i alle fall det nærmeste julestresset jeg har tenkt å komme. Makan til oppførsel.

Jeg puttet musikken inn i ørene, tok frem boka mi og satte meg nesten litt småforærmet på bussen hjem til trygge og rolige Vettre. Greit nok at jeg etterpå krasja med den samme pelskledde dama som kom rasende rundt hyllene på Kiwi, tre ganger – hun DYTTA i alle fall ikke.

God tirsdag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s