Fru Spaltelørdag


Jeg driter i det jeg altså. Det ER koselig å bo her, uansett om det er frostrøyk på soverommet (bedre nå, har satt inn en ovn) eller ti grader på stua. Å stå opp når hele verden utenfor sover og er hvit av frost, juleblomstene (som jeg fortsatt ikke husker hva heter) står i full blomst i vinduskarmen og lukter krydder og sommer og jul og – blomster, det spraker i peisen (som egentlig er en vedovn, men nå er døra åpen og da kan det kalles en peis.) kaffelukta sprer seg rundt på de 59 kvadratene med tømmervegger og skeive gulv som vi har, og jeg har tatt frem all julestæsj i verden for å lage det fint i huset OG på bordet til pinnekjøttet skal serveres i kveld. Da ER det godt å bo her. Dette er hjertet mitt.

Her er dagens spalte i lokalavisa på Oppdal, god lesing:

Mitt juleønske

Hurra for desember,en av de fineste månedene i året! Gatene er pyntet med lys, julemusikk strømmer ut fra de fleste butikkene, millionvis av julenisser i alle fasonger står og venter på å få nye hjem, adventskalendere er innkjøpt og ferdigpakket, gavelister, matvarelister og huskelister skal skrives, julekort er bestilt og ligger klare og til og med frimerkene er på plass!

Det å sende julekort er nesten er en av de viktigste tingene JEG gjør før jul. Jeg skriver ikke såkalte «skrytebrev» som er printet ut på et A4-ark, men ordentlige julekort, med et personlig bilde fra sommerferien eller noe annet hyggelig, og personlig tekst til hver og en. I denne digitale hverdagen er det faktisk ett av de viktigste ritualene jeg har, og jeg blir nesten like overrasket over hvordan håndskrifta mi ser ut hvert år. Og over hvor mange jeg har lyst til sende kort til og at jeg ikke har bestilt nok (fordi jeg ikke husker fra år til år hvor mange jeg egentlig skal ha og at jeg glemmer å sjekke i den gamle filofaxen der alle adressene står, før jeg bestiller.) De siste kortene blir derfor ganske improviserte og gjerne veldig hjemmelaget. Stress sier du? Neida. Det er bare hyggelig. Og det tar en time av livet mitt, med en kopp te (som blir kald fordi jeg blir så ivrig) og en gammel cd med julesanger.

Det er ikke bare julaften og romjula som skal være hyggelig, tiden FØR jul er like så viktig, kanskje spesielt for oss som bor langt unna familie. Det er ekstra hyggelig å samle gode venner i desember, spise pinnekjøtt ved overdådig pyntede bord, skåle i akevitt og prate om tradisjoner og ritualer, hva vi spiser på julaften og hva slags tilbehør man har og ikke, danse til gamle svisker og gråte en skvett over at ikke bestemor er blant oss denne jula. Vennene er familien vi velger selv, står det på en kjøleskapsmagnet, og det er godt å tenke på at man har noen nær, selv om de man vokste opp med, befinner seg langt unna.

Vi snakket litt om det i dag. At det er så mange som stresser seg halvt ihjel og er sint på jula og gleder seg til den er over. Jeg skjønner ikke hvorfor folk lar sånt skje, det er jo bare snakk om prioriteringer? Alle vet jo at jula kommer hvert år, at det må kjøpes inn julegaver og julemat og julegardiner og julepynt og juletre, og at juletrefester kommer, at julegrana skal tennes på torget og at julebordene skal gjennomføres, så det går jo an å planlegge litt?

Jeg liker desverre ikke unnskyldninger som «dere vet ikke hva dere snakker om, dere har ikke barn» (og dermed er vi automatisk ikke medlemmer av tidsklemma) eller «jeg MÅ bare jobbe!» eller «jeg har ikke tid!» Det er snakk om valg. Og jeg synes at det er viktig å ta riktige valg, kanskje spesielt nå i denne måneden. Ikke minst på grunn av barna skulle folk ha prioritert litt bedre, det kan jo ikke være bra for ungene å bli påvirket av stresset rundt på alle kanter? Vil ikke det bare gi dem en dårlig opplevelse av jul som de deretter vil ta med seg videre inn i sine voksenliv? Og hvorfor orker folk å jobbe på seg hjerteinnfarkt for at alt skal bli så perfekt rundt dem – blir det så perfekt, egentlig?

Det er mulig dette er en utopi, men jeg ønsker meg til jul at alle skal ta en pust i bakken og tenke over hva som er verd å slite seg ut for og ikke. Jeg gir blaffen i om huset mitt (OG ditt!) ikke er vasket fra loft til kjeller og om alt sølvtøyet ikke er helt plettfritt eller at alle kakesortene er i boks. Det er viktig å tenke på at alle disse gamle tradisjonene faktisk ER gamle, og at det VAR mer tid i de fleste hjem i «gamle dager» til å gjennomføre alt dette før jul.

Jeg ønsker harmoni og godhet rundt meg, skuldrene på rett plass og evnen til å sette seg ned, se på en julefilm og legge beina på bordet, ta med tantebarna og andre barn på julemarked og spise brente mandler, og ikke bry seg om de sinte damene som dytter seg frem med femti poser hengende rundt armene og pannebåndet på halv tolv, tenne et julelys og kjenne duften av krydder, lage seg ei lefse med sylte og ta et glass julebrus UTEN å bli stressa fordi ikke alt på listene er avkrysset og utført, at man finner ut at svoger får underbukser til jul i år også (fordi man har glemt å sjekke lista fra i fjor – og i forfjor) eller at vinduene ikke er pusset. Det blir jul uansett. Det blir kanskje til og med en bedre jul? Det er verd en tanke, alle dere som løper rundt og blir hissige og sinte og bare gleder dere til alt er over.

Jeg lover at jeg ikke sitter på en høy hest, for jeg er slett ikke ferdig med å planlegge hva jeg skal planlegge engang, og det burde stresse meg litt – men jeg nekter. Jeg har i tillegg vært «medlem» av NAV et par måneder og det blir man som kjent ikke rik av. Julegavene i år blir derfor ikke så ekstravagante som de har pleid å være, og det burde i allefall stresse en som meg, som elsker å kjøpe gaver og dilldalll og antagelig er MER opprømt og spent enn de som åpner gavene de får fra meg, men jeg akter ikke å få høy puls av det heller. Det er rett og slett ikke verd det.

Vi vil gjerne ha dere som stesser blant oss, etter jul også, så sett dere ned og pust ut! Hvis ikke dadlene er kjøpt inn enda, bare glem det, det er ingen som spiser dem likevel. Gi heller den hundrelappen til de som ikke har råd til å kjøpe ribbe til ti kroner kiloen engang.

Ha en GLAD førjulstid!

En kommentar om “Fru Spaltelørdag

  1. «Vennene er familien vi velger selv, står det på en kjøleskapsmagnet, og det er godt å tenke på at man har noen nær, selv om de man vokste opp med, befinner seg langt unna.» Fantastisk fint, og en god påminnelse for meg. Tusen takk!
    Klem fra Marthe fru Lind, som faktisk NESTEN er ferdig med lista si, men som ikke har stresset noe i det hele tatt. Bare er så glad i jula at «oppgavene» ikke er oppgaver, men «påminnelser» om alt det fine vi har og alle de flotte vi kjenner!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s