Fru Frostrøyk


I går da jeg kom hjem fra jobben (som jeg fortsatt er ganske nyforelsket i og nyter å være sammen med hele dagen lang) viste den nydelige gradestokken jeg kjøpte på Dorothea og hang opp inne på tømmerveggen, ti pluss. TI pluss? Jeg trodde vi hadde isolert? Og at vi derfor ikke kom til å fryse i år? Så feil kan man altså ta. Det var riktignok -16 utenfor, men likevel. Ti pluss er i kjøligste laget, jeg endte faktisk opp med å ta på meg MER klær enn jeg hadde på da jeg kom hutrende inn ytterdøra.

Vi har heldigvis fått vann igjen, men vannet i dusjen blir ikke ordentlig varmt, så det å ta en dusj etter jobb er ikke noe vi gleder oss til. (Jeg trenger vel ikke si at vi gleder oss enda mindre til å dusje om morgenen.)
Det er som en ekstremsportøvelse hver gang; jeg manner meg opp som det så fint (og uforklarlig) heter ved å ta noen lette spretthoppøvelser, slå floke, puste inn nesa og ut munnen, nynne en liten stemmeoppvarmingstrall og så deretter STUPE inn i dusjen for så å bråstoppe rett foran vannstrålen. Jeg begynner med håret, jeg tenker alltid at DET må være det minst vonde. Men så begynner det kalde vannet å renne nedover ryggen, og da er det bare å resignere. Da er det bare å bite tennene sammen, tenke positivt (som at dette sikkert er helt fantastisk for huden, det MÅ jo virke oppstrammende, det FØLES jo sånn!) og glede seg til å bli ferdig. Det jeg alltid glemmer, er at det ikke er særlig varmt utenfor dusjen heller! Greit nok vi har skrudd opp gulvvarmen på badet til max, og gulvet ER varmt, men den BLIR liksom der. Varmen. Der nede. Så oppe i høyden der jeg med mine 178cm befinner meg, der er det altså ganske friskt. Da er det bare å tulle seg inn i håndklær, frottere seg til huden ligner en julegris, svøpe seg så umajestetisk som mulig (pga svært kjappe bevegelser) inn i morgenkåpen og huske å puste igjen.

I mellomtiden har vedovnen fått varmet opp litt i stua men den andre gradestokken som jeg har kjøpt (som begynner på +18) har enda ikke rørt på seg. Den neste ekstremsportøvelsen er da å åpne døra til soverommet. I det man gjør det, kjennes et gufs, og den ultimate testen er å gå inn, trekke pusten, blåse ut og sjekke om det er frostrøyk eller vanlig som er resultatet. Det er jo ett fett hva som er resultatet egentlig, poenget er at det er kaldt! Da er det bare å raske sammen stillongs, ullgenser, ullsokker, skjerf, en fleecebukse til å ha utenpå stillongsen, kaste klærne ut på stua og lukke døren. Så legger vi litt i ovnen, pakker oss inn i ulltepper og nyter den vakre desemberkvelden det tross alt er. (var jeg overbevisende positiv nå? )

Nå tror du sikkert at alt er bare velstand resten av kvelden? Det er fint det. Å legge seg er nemlig en ny ekstremsportøvelse, men det toppet seg litt i går da jeg måtte rive puten av veggen fordi den var fryst fast.
Jeg orket ikke lese engang.

Ha en iskald torsdag – og varm deg på tanken om at det på denne tiden om et halvt år, rigges til musikkfest i Oslo, solen skinner helt sikkert og alle går i singleter og korte skjørt, spiser is og klager over varmen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s