Fru Pizzatryne


Jeg er ganske rusten i busskjøring, avstander og tid om dagen, skjønner jeg. I dag tenkte jeg at jeg skulle ta sju-bussen, som er den jeg «alltid» har tatt, og da har jeg kommet sånn litt før åtte på jobb.

I dag hoppet jeg av bussen HALV åtte. Jeg har jo enda ikke helt forstått at jeg bruker et kvarter mindre enn da jeg jobbet på Havnelageret, og ettersom jeg har en innebygd angst for alarmer (noe som er ganske dumt når man pleier være først på jobb, sånn statistisk sett..) har jeg ikke helt funnet ut av hvordan dette fungerer her. Så hva gjør en kvinne da, i 10 minus, med skjørt og kalde ører? Setter seg på kafè selvsagt. Men hva gjør nevnte kvinne når det er lenge siden hun har bodd i Oslo og ikke helt har hengt med på utviklingen i kaffesteder og åpningstider? Jo, hun bommer et par ganger («Beklager altså, men vi har ikke åpnet enda!») trasker litt rundt i kvartalet og kommer heldigvis på at Kaffebrenneriet ligger i Storgata. Deilig kaffe og en ulovlig kanelsnurr, ganske fin start på dagen egentlig!

Jeg leser «Spis, elsk, lev» av Elizabeth Gilbert om dagen, og har selvsagt lyst på pizza HELE tiden. Pizza er antagelig en av mine everlasting favorittretter over alle favoritter. Helst med tynn bunn, og med ostefett (ikke et spesielt heldig ord) som bare renner utover. I boken drar Liz og en venninne til Napoli og der spiser de selvsagt den beste pizzaen i hele verden. «Jeg liker pizzaen så godt at jeg faktisk begynner å tro at pizzaen liker meg også!» FOr en pizzoman som meg, er det det beste salgstrikset ever.

Jeg MÅ til Italia. Jeg MÅ ikke nødvendigvis til Napoli, jeg tror god pizza finnes de fleste steder i landet, men jeg MÅ altså til Italia – og meg MÅ til Capri. Jeg har drømt om Capri i mange år, snart er det på tide å gjøre noe med det. Jeg vil stå opp om morgenen, drikke deilig espresso og spise noe jeg normalt ikke «får lov» til å spise til frokost, spise pizza, oppleve sammen med konemor, spise mer pizza, drikke limoncello med bestemødrene til våre nye italienske venner (de får vi jo selvsagt mange av!) mens i sitter i skyggen under noen oliventrær og prater om…. tja, hva prater man med italienske bestemødre om, egentlig? Når man i ikke kan Italiensk? Vel, det løser seg sikkert. Et smil sier mer enn hundre ord, er det ikke et ordtak som sier det? Jeg kan smile. Smile, nikke og drikke limoncello – og NYTE.

Det er 8 måneder til sommerferien… Dette blir en lang vinter.
Jeg må lære meg å lage ekte italiensk pizza. (selv om jeg vet at italiensk pizza HELT sikkert ikke smaker like godt her som der, uansett hvor mye jeg lærer det.) Eller? Hva med en liten pizzadate med kona? På Siena i Asker? Det er jo en italiensk restaurant! Dette er jo en ypperlig hverdagsanledning til en romantisk ettermiddag for to. Jeg er et geni.

Herlig! Ha en deilig torsdag! 🙂

5 kommentarer om “Fru Pizzatryne

  1. Du burde absolutt kommet deg til Napoli!! Jeg hadde en sjarmerende flørt som tok meg med dit (han var fra Napoli), og vi dro på en restaurant oppe i skråningen på Vesuv og spiste en pizza som var helt til å DØ for. <3

    Ønsker meg også en sommerferie på Capri! Godt å ha et mål. 🙂

    Liker

  2. Søte du! Gratulerer med ny jobb, og gratulerer til jobben som har fått deg på «fast plass»! Send meg en mail og fortell om hva og hvordan! og kanskje kanskje får vi til en kaffe en dag (og gjerne med kanelsnurr!) nå som du er i sentrum igjen! Klem Marthe L

    Liker

  3. Tusen takk for gode ord på bloggen min! Det er litt tøft nå – å skulle begynne på nytt er skremmende, men det føles likevel riktig. Er en evig optimist, og det hjelper nå. Har jo også ungene å tenke på…

    Kos deg videre med boka! Pizza er noe av det beste jeg vet, så må nok prøve stedet i Asker du nevner en gang jeg er hjemme.

    Mette

    Liker

  4. Nå skal jeg bare på posten å poste klokker, så hiver jeg meg rett på vindrikkingen ( et liiiite glass da) Grattis med jobb,,, Gud for en lykke! Trodde vårt land var blitt MAD når sånne fantastiske mennesker med kanon humor går arb løse ufrivillig!! Eneste som bekymrer meg er jo at du ikke får skrevet så mye på bloggen.. ( sorry.. Litt ego nå.. Men det er så moro og jeg ler og ler…)
    Skulle slengt på et hjerte må men skriver fra tlf.. No can do!!!

    Happy weekend!! Lev livet lykkelig!!!

    Liker

  5. Åhh, dere fantastiske ukjente (og kjente) damer som gjør meg så GLAD!! Hva hadde vel livet vært uten disse kommentarene?

    Verdens STØRSTE klem – fra hjertet og rett til dere :))

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s