Fru Dagdrømmer

I følge konemor har jeg en fantasi som er ganske eksepsjonell. Når jeg opplever noe, opplever jeg det tydeligvis av og til med en del av meg som spinner det inn i en alternativ virkelighet, og gjør en helt dagligdags opplevelse til noe som kan ligne på en dagdrøm i en rosa sky eller noe i den dur.

Som i dag tidlig. Jeg tusler gjennom Folketeaterpassasjen igjen, og i det jeg går ut på Youngstorgsiden, kjenner jeg lukta av fisk (pga det fantastiske stedet Fiskeriet som har gjenåpnet i de gamle lokalene til Erling Moe). «Svuuusj», så er jeg plutselig på kaia i Kristiansund, med fiskebåter og myldrende liv rundt meg. Jeg drømmer meg bort til sommer, sol, hytta, hav, fisketurer og båtliv – og det får meg til å stoppe opp og smile til de som hutrer forbi meg. Jeg ser sikkert ikke helt klok ut, men det får bare være. Opplevelsen tar bare et par sekunder, men det er nok til at den gode tankestemingen setter seg fast og får meg til å smile flere timer senere.

Jeg hilset på en ny kollega i dag , og i det hun presenterte seg, hørte jeg at hun kom fra Sogn. Jeg sto omtrent og trippet og ventet på å få spørre hvor hun kom fra, og da hun sa Balestrand, fikk jeg – teite meg, jeg kunne jo ventet litt med å vise hvor koko jeg er – tårer i øynene. Tenk å få tårer i øynene bare av å høre en vakker dialekt! Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var overhormonell, men det er heldigvis umulig, så jeg får skrive det på kontoen for «et øyeblikk av lettere galskap».

Min kjære mormor kommer fra Balestrand, eller rettere sagt Kvamsøy, og jeg har vært mang en sommerferie der hos oldemor, i det lille huset hennes oppe i bakken, med fjorden og morelletrær, epletrær og bringebærbusker blandet med grønt gress og blått hav så langt øyet kan se. Helt fantastiske barndomsminner! Bare det å være i det gamle huset var en eventyrverden i seg selv, med gamle ting fra da oldemor, mormor og mamma var små, den spesielle lukten og følelsen i det man åpnet døra og kunne løpe opp på rommet «sitt» etter den lange bilturen over Sognefjellet (med innlagte spypauser og leking på breene) lesing av gamle ukeblader, oppdagelsesturer på loft, i kjeller og fjøs og den fantastiske følelsen av å våkne opp om morgenen, dra de hvite blondegardinene til side og se ut på hav og fjell. (bildet har jeg lånt fra DENNE fine bloggen!)

Mageknip pga alt for mange moreller, leking mellom hesjene i bakken nedenfor huset, fisketurer, koking av krabbe, bading hele dagen, båtturer ut til den gamle murkirken på «Øyni» der mennesker med navn som Durdei, Lukris og Ølgard lå gravlagt, sammen med oldefar og andre slektninger, og turene ned på brygga til ho Anna i Livdi som hadde den mest spennende butikken i hele verden, der alt hadde stått i hyllene i «hundre» år og så ut som glemte, støvete skatter fra en annen tid – jeg har enda et sett med små kopper og fat med «gullkant» som jeg kjøpte der, sikkert for den svimlende sum av kr 5,- som jeg hadde fått til feriepenger. Jeg har også en dukke jeg kjøpte der, med lyse lange fletter, jeg husker til og med esken den lå i, og jeg lurer på om jeg kalte henne Anita.

Tenk at man kan huske så mye av noe som skjedde på 70-tallet? Jeg er så uendelig glad for alle disse fine minnene jeg har lagret, og som små ting som en dialekt eller lukt, kan frembringe i løpet av et nanosekund.

Jeg håper denne egenskapen aldri forlater meg – da kan jeg se frem til en hyggelig alderdom med alt jeg har opplevd og kommer til å oppleve, lagret der inne blant all verdens rare meninger, tanker, ord og gjerninger.

God tirsdag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s