Fru Arbeidsk(l)ar


Kjenner at jeg er lettere i toppen i dag enn jeg var i går, takk og pris! Fikk kosta og børsta taket, til tross for at jeg begynner å hakke tenner bare jeg ser en stige og vet jeg må klatre høyt opp, så klapp for meg! Jeg må opp igjen i dag også. Armene kjennes ut som om noen har vridd dem opp og satt dem på plass igjen, men et par dager til ned «trening på taket» så har jeg nok fått kulestøtermuskler igjen!

I dag kommer shingel og takrenner og alt man trenger for å få et nytt og fint tak. Nå er vel ikke shingel det vakreste vi kunne valgt, men det var billigst og enklest, holder i maaange år og sikrer i det minste at huset ikke begynner å lekke mens vi pusser opp inne. De praktiske fruene har rett og slett brukt fornuften fremfor noe annet. FLINKE fruer! Jeg sjekket litt rundt på priser, og TAKASTÅL på Liertoppen kom best ut, et tips til deg som vurderer å gjøre det samme. God service og rask levering!

Det er godt å være ute om dagen! På med den gamle arbeidsbuksa jeg arvet av lillebror, et par ubrukte joggesko (intensjonene var gode da jeg kjøpte dem), arbeidshansker og topplue. Frisk luft i friske lunger! I går fikk vi et lass med ved også, og det er sirlig stablet på nedsiden av huset, presenning er lagt over og jeg føler meg rett og slett SKIKKELIG voksen om dagen. SÅ fornuftig! Hjelpe meg.

God jeg søker jobber som får min indre rosa prinsesse til å hoppe opp og ned og fnise hysterisk fordi jeg føler meg gal som søker på dem. Jeg jobber, som dere sikkert har forstått, litt med selvtilliten om dagen. Da hjelper det å ta meg selv i nakken, søke jobber jeg tror jeg ikke er kvalifisert til (det KAN jo hende jeg er det vettu, bare at jeg ikke forstår det!) sende søknaden, himle med øynene og riste på hodet av meg selv. Det morsomme er jo at disse «galskapsstundene» mine ikke er så gale: Venner hinter etterpå (uvitende om min innsats) om at jeg burde søke den samme jobben jeg nettopp har søkt på – OG har sittet i flere dager og sett på og trodd jeg ikke burde søke… Da gjør jeg jo NOE rett, det er også noe å dytte under selvtillitsbålet!

En vakker dag løser det seg! En vakker dag skal jeg igjen stå opp klokka seks, krangle med klesskapet, pynte meg (eller, som jeg sier «kle på meg selv», dvs at jeg må ha vært bevisstløs under påpkledningen – fargene matcher antagelig ikke – det er SÅ nær en krise skal jeg si deg!) og løpe ut døra for å rekke bussen, forbanne at alle andre også sitter på den samme bussen og jeg må stå, kjøpe en kaffe på vei til jobb, si hei til folk på min vei, slå på pc`n, sjekke jobbmail og ta tak i ting som brenner, skravle i telefonen med kunder og leverandører, spise lunch sammen med andre, diskutere avisoverskrifter og fjas, si hadet når dagen er ferdig, komme hjem, kysse kona, lage middag (eller få den servert, helst det siste som dere vet..) legge beina på bordet, snakke om dagen og diskutere saker og hendelser, gjespe klokka halv elleve, pusse tenna, gå til sengs og glede meg til å våkne i morgen og ta fatt på en ny arbeidsdag..

Jeg ser at jeg ikke er født for å være uten arbeid.

I mellomtiden får huset vårt etterlengtet pleie og omsorg og ting går, om ikke i ekspressfart, så i alle fall fremover. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Ut i verden, opp på taket!

Ha en fin torsdag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s