Fru Jaktinstinkt


Da har jeg hatt min siste arbeidsdag på Skullerud og er fri som en fugl igjen. Jeg begynner å få øvelse i dette nå! Fra jeg sa opp jobben i Oslo sentrum i mai og frem til nå, har vært en ganske humpete reise føler jeg. Det har vært jobbing her og der, men det har jo bare vært på engasjement og da har man vel alltid i bakhodet at det sier stopp en dag, selv om man samtidig har tanken om at det KAN bli noe videre? Det er akkurat som om man bare utsetter den siste dagen med å fylle på noe nytt.

Det er nesten fristende å bare bli selvstendig og leie meg selv ut her og der, til jeg finner et sted å slå rot. Men det er litt for skummelt synes jeg. Jeg får gå for det trygge, det er best både for lommeboka og helsa. Hadde jeg hatt en velfylt bankkonto hadde jeg ikke vært i tvil engang, da hadde jeg startet eget firma og jobbet her og der ettersom det hadde vært behov. Det er nok mange som har bruk for meg og det jeg kan, men jeg begynner å tro at mange er litt reserverte for å ansette nye? Eller er det bare jeg som ikke har kommet ordentlig igang enda?

Jeg har uansett trua, jeg vet jo at sjansene ligger der foran meg, det er bare å hoppe i det! Og jeg er jo i kontakt med så mange at jeg snart må begynne å føre dem opp i ett eller annet system, og ikke bare ha en haug med lapper liggende på spisebordet. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg skjønner IKKE hvordan jeg som er så ryddig på jobb kan være så rotete og ustrukturert hjemme? Er det fordi det er HJEMME? At der er en frisone der jeg tillater meg selv å la vimsekoppen i meg få surre rundt? Vi sier det sånn. (Det er ganske digg også egentlig, og HA en frisone.)

Det er ganske mange som sier til meg at de synes jeg er tøff. Fordi jeg har tatt de valgene jeg har i år, og fordi jeg ikke lar meg stresse av at alt er på stell for øyeblikket. Jeg bukker og nikker og neier og sier tusen takk, jeg føler meg ikke så veldig tøff, men jeg skjønner at de synes det! Det å ha en fast jobb er jo alfa og omega i manges liv, også i mitt, misforså meg rett, men jeg er utrolig GLAD for at jeg tok valget og bare sa STOPP. Jeg kjenner i hele kroppen at det var veldig riktig. På vei inn til Oslo i dag, satt jeg og tenkte på det der, og lurte på hvor jeg hadde vært i dag om jeg IKKE hadde gått den dagen i mai. Jeg tror at jeg da hadde vært en veldig dårlig utgave av meg selv. Jeg hadde vært en liten fis på Guds jord, jeg hadde ikke hatt noe hals igjen, fordi skuldrene hadde ligget under ørene og jeg hadde vært på randen av galskap, om jeg da ikke faktisk hadde vært gal. Gratulerer igjen til meg selv for vel valgt valg! Det er nok det tøffeste jeg har gjort hittil, så det gjør meg kanskje til en tøffing?

Det JEG er mest imponert over, er at jeg ikke er stresset for fremtiden! DET gjør meg nesten stresset, at jeg IKKE er det. Selvsagt, noen dager er verre enn andre og jeg sitter her i skogen og glor i veggen og lurer på hva pokker jeg har gjort, men så ringer det noen, eller det plinger inn en mail eller en sms, og så er jeg ovenpå igjen. Og så har jeg jo den mest fantastiske lille konemor i verden, som støtter meg og backer meg opp og hele tiden gir meg tro, håp og kjærlighet slik at dagene aldri blir helt svarte. Takk, kjære! ♥

På disse fire månedene som har gått, har jeg også lært MYE om meg selv som jeg ikke hadde tatt meg tid til om situasjonen ikke hadde blitt som den ble, og jeg har hatt tid til å tenke over hvem JEG er og hva jeg kan og ikke. Jeg vet at det ligger noe der foran meg og blinker som en diamant, jeg kjenner det ganske ofte, og jeg vet at jeg når målet en vakker dag. Jeg vet at jeg er på vei til dit jeg SKAL være, og det føles ganske godt!

Og nå er det på tide å sette inn nådestøtet; fru Perez skal ha ny jobb innen september er over – det er jakttid i Norge – følg med!

En kommentar om “Fru Jaktinstinkt

  1. Jeg vil bare slenge inn en liten hilsen her jeg sitter forkjøla og fæl i sofaen med tekoppen og PC'n i fanget. Har lest lest litt bakover i bloggen din og ble straks i litt bedre humør – godt å få noe annet å tenke på en stund. Det var forfriskende lesning – du skriver så bra – og forkjølelsen føles faktisk ikke lenger så tung. Takk!!

    Ønsker deg lykke til i jakten på ny jobb!!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s