Fru Positiv


Kjære deg som leser dette, jeg håper du er klar over at du nå har entret en snart 40-årings rosa prinsesseboble, fyllt med drømmer, håp og visjoner, fabuleringer, indre gamle bestemødre, sinte meninger, eventyr, triste tanker, fine ord, glade opplevelser, tullball og gode intensjoner.

Dette er MIN blogg hvor jeg skriver akkurat det som faller meg inn og for at du skal forstå mye av det som står her uten å sette meg i en dårlig bås, er det viktig at du vet at jeg er verdensmester i overdrivelser, ironi, navlebeskuelse og dårlig selvinnsikt, og det er VIKTIG at du legger dette til grunn for det du leser. Hvis du ikke har dette i mente, vil jeg tro du synes jeg er en skikkelig klyse som tror jeg er noe veldig mye bedre enn andre, at jeg tror jeg kan og vet alt best selv og at jeg er en irriterende, påtatt positiv, belærende liten drittsekk.

Takk til anonym kommentator som (antagelig vis – eller forhåpentlig vis!) ikke kjenner meg og som tror jeg er en skikkelig bedreviter, du fikk meg til å tenke litt på hvordan verden oppfatter meg – men istedet for å redigere det jeg tidligere har skrevet for å unngå at flere tenker som deg, får du heller lese miniintroduksjonen av meg i dette innlegget – og gjerne også lese hele bloggen for å bli kjent med meg, og så håper jeg du kan le litt istedet for å bli usjarmerende sur og ekkel.

Sånn. Det var dagens lille tale. Det er deilig å være prinsesse i eget rike, gitt!

I dag har jeg vært i en jobbsamtale og det er til en stilling jeg virkelig er veldig interessert i. Nå skal jeg gå i tenkeboksen, tenke hardt med så klart et hode jeg kan, og så får vi se hva det ender opp i. Jeg har valget, hoppe i det eller ikke. Nå har jeg jo hoppet i det så mange ganger allerede i år at jeg burde begynne å få trening, men det er jo alltid veldig skummelt! En vakker dag KAN jo strikken ryke, selv for meg som er født på en søndag meg gullskje i ræva. Ikke det at jeg egentlig tror på det der selv, for jeg greier jo alltid å snu alt til min fordel uansett om jeg detter på rattata eller om jeg blir lander på beina. Mitt motto er jo: «Det ordner seg alltid, og gjør det ikke det, så ordner det seg likevel!»

Mulig denne rosa boblen min hadde trengt en fillerist og at jeg blir oppfattet som en som ikke har fingern i jorda i det hele tatt, men det HAR jeg altså. Jeg er nok til tider litt vel optimistisk, kanskje av og til litt påtatt positiv også, men det hjelper meg i alle fall videre! Så får det så være at jeg kanskje lurer både dere som leser dette og meg selv og må starte på nytt et par ganger, men da har jeg i alle fall gitt ting en sjanse! Jeg har ikke tenkt at «nei dette går ikke» og så enten gått og lagt meg under dyna eller bare tatt en jobb jeg absolutt ikke liker bare for å HA en. Eller (Gud forby og krøss i taket og amen i kjerka!) gått på NAV. Som jeg har sagt hundre ganger før: man er selv ansvarlig for sin egen lykke. Ingen andre gidder ta ansvar for deg eller hjelpe deg fremover i livet – det er noe du må gjøre selv. Selvsagt har (forhåpentligvis) de fleste støtte i sine nærmeste, men når push comes to shove som det så fint heter på norsk, er det bare en selv som kan gjøre noe når det gjelder arbeid.

Og der avslutter vi dagens vekkelsesmøte før vi tar helt av, tar oss en kaffekopp, surfer litt på nettet, snyter nesa og smiler mot sola.

God tirsdag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s