Fru Spaltelørdag


Regnfull lørdag, kona er hjemme igjen (men på jobb) matlysta kom tilbake i det hun kom inn døra, Pelle er strålende fornøyd med å ha flokken sin samlet igjen – her er det lyckliga gatan og jeg ignorerer glatt at bilhuler og bryst fortsatt er potte tett.

Som den lille sniken jeg er har jeg gjort som Ingrid Espelid Hovig og juksa litt med dagens spalte til lokalavisen. Med hodet fullt av snørr er det jo ikke plass til så mye nyskapning, så for letthets skyld har jeg flikka litt på noe gammelt fra gamle dager (dvs i fjor). Dere som har lest det før, får bare unnskylde en feberhet sjel, men for min egen samvittighets skyld så er det jo ganske mange der oppe som IKKE leser bloggen min! Innholdet er forsåvidt like gjeldende, enda så sånn sett er det så godt som nytt for nye lesere. Hva angår innhold så er det vel helt i andre enden av skalaen i forhold til forrige gang, men det er jo det som er så digg med å skrive – det er lov til å skrive akkurat hva man vil, når man vil! Vel, nok snikksnakk. Her er dagens spalte:

Høstnatten lister seg på tå

En av mine yndlingsbøker da jeg var liten, var Karin Lorentzens ”Stine Stankelben”. Jeg husker frøken leste den høyt for oss i matfriminuttene på barneskolen. Selvfølgelig ble jeg klassens Stine Stankelben, både fordi jeg var lang og tynn som en strek (ja tro det eller ei) og fordi jeg elsket den boka fra første setning og satt stille som en mus (en av de få gangene antagelig) og spiste matpakken min, to brødskiver med trønderfår, mens frøken leste.

Jeg er fortsatt litt Stine Stankelben. Ikke fordi jeg er tynn som en strek akkurat, men jeg har jo ikke blitt kortere siden barneskolen. I fjor høst kjøpte jeg meg ny dyne. Vi har dobbeltdyne resten av året, men fordi det er umulig å ligge under dobbeltdyne om høsten og vinteren har jeg innført enkeltregime. Jeg greier ikke sove uten å ha dyna mellom bena sånn at ikke anklene og knærne gnisser mot hverandre, og jeg må ha mulighet til å ligge på begge sider og likevel ha dyna rullet rundt det ene beinet. For ikke å glemme at jeg må ha muligheten til å ligge på rygg med dyna rullet rundt som en sovepose. Om sommeren er ikke dette så nøye, for da er det varmt og jeg ligger stort sett rett ut på ryggen og vifter med tærne utenfor kanten uten å bry meg om jeg har dyne eller ikke, men om vinteren må jeg krølle meg litt sammen og polstre utsatte kroppsdeler. Så kona har hele dobbeltdyna alene, mens jeg ligger rulla inn i min nye fluffy dundyne.

Men altså, den dundyna. Den knitrer helt fantastisk når jeg beveger meg, og det gjør jeg jo en del. Jeg ligger sjelden rolig. Før vi sovner har vi visse ritualer, som de fleste vil jeg tro, og med en bråkete dyne blir jo dette litt interessant. Jeg MÅ for eksempel vippe litt med bena før jeg sovner (dette er en familiesvakhet) og før har det gått ganske greit i og med at dyna ikke har laget lyd. Jeg har ligget der med boka mi og vifta med tærne, vippa med foten, trampet takten til en sang inne i hodet og det har gått helt problemfritt og uten å forstyrre kona. Nå er dette helt umulig! Det har da ført til at jeg må ligge med det ene beinet UTENFOR dyna og senga, for å få vippa. Dette igjen har ført til at jeg blir kald på tærne.
I og med at jeg stadig glemmer at jeg er litt over gjennomsnittet lang, har jeg i farta kjøpt en dyne som er bitte litt for kort. Når jeg da blir kald på tærne, er det litt vanskelig å få varmet dem under dyna, for den ligger jo oppe under nesa – og da stikker beina ut! Dette i sin tur har ført til at jeg per dags dato og til min kones STORE fortvilelse, ligger med ullsokker om natta.

Sexy? Ehh….. en 38 år gammelt stankelben med ullsokker på beina, gammel utvasket pysj (fordi jeg fryser på skuldrene når jeg i nattens mulm og mørke har vridd meg som en mark så mange ganger at dyna sklir ned) et gammelt pannebånd rundt hodet og over ører og øyne (fordi jeg ikke tåler lyder og lys når jeg skal sove – ironisk nok) og med snytepapir og fishermans friend på nattbordet.

Min underholdningsverdi er nok verd mye mer enn funderingene rundt hvor sexy jeg er, noen gang vil bli.

Jeg er nok en slik kone man bare MÅ være glad i.

GOD HELG! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s