Fru Småtemperert


Det er vel et tegn på at det går likar no, når jeg kjenner blodet igjen bruse fordi folk provoserer meg. Ikke det at jeg er SÅ lettprovosert altså *host*. Og det har som regel sammenheng med matinntak å gjøre. Denne uken har jeg jo ligget rett ut og bare spist havregrøt og rømmegrøt og andre intetsigende retter, og ting som normalt ville irritert meg litt, har bare fått ligge pga allmenntilstanden. Egentlig ganske behagelig å ha det sånn når jeg tenker meg om. På den andre siden så er det ganske godt å kjenne at man lever også, ved at kroppstemperaturen stiger. Da vet jeg at jeg er på riktig vei, og at matlysten snart er her igjen!

I dag bestemte jeg meg for å ta en tur til doktor`n for å hente en resept for de helvetes bihulene mine. Det fungerer ikke med bare helsekost, så her må det hardere skyts til. Og i og med at disse bihulene mine ofte er de som er kranglete, så ligger jeg inne i systemet og det er bare å ringe og så komme å hente resepten. Ettersom jeg likevel hadde tatt turen, tenkte jeg at de kanskje kunne ta en CRP bare for å sjekke at ting ikke var helt på bærtur. Det er jo ikke ofte jeg blir så slått ut over så mange dager, så greit å ta en sjekk.

Den var jo, som jeg mistenkte, ganske forhøyet og legesekretæren ville at jeg skulle snakke med legen før jeg dro – fordi hun, som hun sa, ikke ville ta ansvaret for meg hvis det var noe galt. Ok, jeg satte meg ned og ventet, og ble ropt opp etter kort tid. Vel inne hos turnus-spretten fikk jeg først kjeft for at han ikke visste hvorfor jeg var der, og da jeg sa at det var sekretæren som ville at han skulle ta en titt på meg pga CPR-resultatet, fikk jeg jaggu meg kjeft for at jeg selv hadde «rekvirert» blodprøve også! Dette var jo noe DE ville ha ansvar for og bestemme, bare så det var klinkende klart! Jeg har vel sjelden følt meg SÅ dum hos en lege. Skal man få KJEFT fordi man tar ansvar for egen helse også nå? Forbarska lille drittlege, håper han ble smitta av basillene mine, jeg angrer på at jeg ikke pusta rett i ansiktet på ham da han sjekket lungene mine.

Han ble hele 5 minutter forsinket (og 134,- rikere) fordi sekretærene presset meg inn før noen andre, men ærlig talt, det var da for pokker ikke jeg som absolutt ville inn til legen? Mulig jeg hisset meg opp uten grunn, og fordi jeg var sulten, men nå har jeg spist og jeg blir enda lettere varm i kinnene når jeg tenker på den frekkasen. Det er jo ikke rart man ikke gidder gå til lege, for det er ikke første gang en får meg til å føle meg som lorten under skoa. Mulig der er jeg som stiller rare spørsmål og gjør unormale ting, men hallo? Er ikke det viktig da? Å spørre om ting? Jeg er utdannet legesekretær (ok, det er hundre år siden og straffa mi fordi jeg ikke gikk ut av allmennfag med toppkarakterer og dermed ikke kom inn på legestudiet) men jeg har og har alltid hatt en stor interesse for alt som har med helse, medisin, sykdommer osv å gjøre. (uten å bli hypokonder, heller tvert imot) Det igjen gjør jo at jeg vet litt om det jeg spør om (for jeg leser enda alt jeg kommer over av forskning og reportasjer) og det er faktisk flere ganger jeg har stilt «kontrollspørsmål», spesielt til turnuskandidater, og de har svart FEIL. Da går jeg ikke tilbake for å si det sånn. Nå høres det ut som jeg tror jeg har skikkelig peiling og er et unikum og en ordentlig irriterende forståsegpåer, men det er jeg da altså IKKE. Men noen ting VET jeg bare at jeg har rett i. Og det er jo bare å slå opp i bøkene etterpå for å dobbeltsjekke.

Fastlegen min derimot, hun er god som gull. Veldig streng og ordentlig og irettesetter meg hvis jeg sier elller gjør noe hun ikke er enig i, og det er helt greit. Hun har peiling. Og ja, for all del, alle leger må begynne et sted, men istedet for å sitte der og tro de er Gud kan de jo vise bittelitt ydmykhet og ikke oppføre seg sånn at pasientene helst ikke kommer tilbake? Han tusseladden jeg var hos i dag kan i allefall bare sitte der på hesten sin, jeg skal ikke snakke mer med han uansett.

Det er godt konemor kommer tilbake i kveld sånn at jeg har noen andre enn internettet å diskutere med. Jeg vil tro jeg har vært lettere irriterende hele uken i forhold til aktivitet i de sosiale mediene, men nå skal folk få fri. Jeg gleder meg litt selv også, bare det er et sunnhetstegn! Til uka er det tingretten, jobbintervju og jobb som venter – det skal bli godt å komme ut blant folk igjen!

God fredagskveld – spis godt og prat mye! Det skal jeg! 🙂

2 kommentarer om “Fru Småtemperert

  1. Så spesielt at du mener du har større kompetanse enn en som faktisk har studert et fagfelt i 6 år!

    Og å følge med på «alt du kommer over av forskning» er vel en litt drøy påstand?
    Jeg regner med man må ha en dypere innsikt enn en stakkars legesekretærutdannelse for å skjønne omfanget av en forskningsrapport?

    Liker

  2. Så morsomt at du faktisk lar deg fyre opp? Tråkket jeg på noen tær? Som jeg skrev så har jeg ikke peiling på alt, men det jeg har spurt om og fått feil svar på, er ting jeg faktisk KAN. Og jeg har aldri ment at jeg har større kompetanse enn en lege.

    Tro det eller ei, man lærer noe ved å gå på en «stakkars» legesekretærutdannelse også. Og man lærer også noe ved å lese forskningsrapporter og medisinske fagskrifter.

    Kult at du er så nedlatende og tøff i trynet og ikke tør skrive under med navn, det får jeg skikkelig respekt av.

    Ha en fin dag!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s