Fru Sosiale Medier


Jeg sitter her i min lille ensomhet, med vond hals og feber. Det var liksom bare det som manglet. Som den evige optimist jeg er, går det vel over til i morgen, men for å hjelpe min indre optimist går det i spansk te, havregrøt, vitaminpiller og vann. Jeg har ikke tid til å ligge stille nå! Det er stille nok som det er rundt meg, med konemor i nord og Pelle som bare ligger og snorker. Jeg er ikke bygd for å ikke ha noe å gjøre. Rett og slett. Jeg blir koko i hodet av det. Og så stressa! Hallo!

Jeg har jo noen småting på gang her selvsagt. Jeg har søkt på et par spennende stillinger og ikke minst har jeg blitt kontaktet i forbindelse med en mulig jobb, det er jo det jeg liker best! At noen kontakter MEG! Men vi får se først hvordan det går, før jeg tør klappe høyt.

Uansett, får jeg den jobben skal jeg le så innmari høyt til alle som synes at jeg er overaktiv i de sosiale mediene! De tror kanskje ikke jeg gjør annet enn å henge på Facebook eller blogge, men for det første så kan jeg som kvinne kunsten å gjøre flere ting på en gang – jeg KAN jobbe OG konsentrere meg samtidig som jeg leser en oppdatering på Facebook og ler av den, og i tillegg har jeg en ganske skærp egenskap i det å få med meg detaljer, og da sier det seg selv da. Jeg får med meg det meste i de fleste kanaler – og det i løpet at to minutter. I tillegg er jeg INTERESSERT i alt som skjer rundt omkring, og det synes jeg vel heller ikke er noen dårlig egenskap – selv om det selvsagt er mye som kan klassifiseres som uinteressant. De som kjenner meg vet jo at jeg sjelden sitter på ræva eller er uten energi eller ideer, og i og med at vi ikke har noen barn som skal følges opp 24/7 så kan jeg faktisk bruke fritiden min på akkurat det JEG vil! Og hvis noen har problemer med det, så får de ta seg en intern runde før de slenger med leppa til meg.

Den eneste jeg hører på når det kommer til «klaging» på at jeg er for mye på nett, er kona mi. Hun kan jeg forstå, for jeg kan bli litt i fjerneste laget når jeg sitter på kveldstid og leser 100 blogger og 40 aviser. Alle andre som mener noe om at jeg er for aktiv eller for synlig eller som har andre sure eller ironiske kommentarer å komme med; shut up! (eller fjern meg fra «liker» eller venneliste eller hvor nå jeg befinner meg i deres sfære.) Det er HELT frivillig å lese det jeg skriver. Hvis du heller vil at jeg sletter deg fra vennelisten min, så gjør jeg gjerne det. Alt for å ikke plage andre!

I jobbsammenheng har jeg ingen røykepauser, ingen lange skravlepauser, ingen «henge ved kaffemaskinen eller lese aviser»-pauser eller uanstending lange toalettbesøkpauser – eller er hjemme med «syke» barn, eller kommer en time for sent hver dag fordi jeg må følge i barnehagen – eller går en time før fordi jeg må hente. Er det lov til å sjekke Facebook eller privatmailen da? Eller bør jeg ta meg en sigg istedet? Kanskje det er mest politisk korrekt å lese Dagsavisen? Har de tenkt over at det tar fem minutter å skrive et blogginnlegg? Det er like lenge som mange sitter på stillerommet og snakker privat og later som om det er jobb, det!

Hadde jeg vært arbeidsgiver hadde jeg selvsagt vært litt på vakt når det gjelder tidsbruk i de sosiale mediene, men så lenge folk gjør jobben sin så må det være lov å ta en titt eller sju innom. Jeg vet jeg befinner meg på tynn is nå i forhold til tidsbruk i jobbsammenheng og jeg vet at mange er uenige og omtrent bruker ordene sosiale medier som skjellsord, men er det mon tro de som ikke har forstått viktigheten av kommunikasjon? Og en annen ting, og den er nesten viktigst: jeg tør påstå at hvis arbeidsgiver har folk som bruker for mye tid på nettet, da bør de ta seg en prat med dem, høre om det er denne jobben de EGENTLIG vil ha, omplassere dem, gi dem flere eller andre oppgaver eller rett og slett bare si på en vennlig måte at de kanskje bør finne seg noe annet å gjøre.

Mulig dette ikke er arbeidsgivers oppgave, mulig det ikke er lov engang å si at folk kanskje bør finne seg en annen jobb, hva vet jeg, jeg er ingen arbeidsgiver. Men jeg hadde satt mer pris på et spørsmål om dette var riktig jobb, enn en kjeftesmelle fordi jeg sjekket Facebook for ofte. Det ER tross alt mennesker som sitter foran de millionvis med dataskjermer som befinner seg rundt i næringslivet, det ER lov av sjefen og spørre «hvordan står det til?» istedet for å feks sperre tilgangen eller være ufin eller true med tracking av hvor man har vært inne og lest.

Jada, jeg vet at det er penger og inntjening og budsjetter og årsverk og det ene fine ordet etter det andre det handler om, men det MÅ gå an en gang i blant å se bak regnearket. Og JADA jeg vet at man som arbeidstager antagelig bør ha så skyhøy arbeidsmoral at ikke engang det å ringe hjem til kona i arbeidstiden er greit. Og jada, jeg vet jeg muligens lever i en liten rosa verden, men la meg gjøre det da. Den rosa verden er ikke mer rosa enn at jeg, hvis jeg hadde vært arbeidsgiver, hadde greid å håndtere dette på en profesjonell og fin måte. Mulig mange sjefer er på feil plass også? Kanskje mange av dem de burde vært MER innom feks Twitter? Det er MYE smart som blir sagt der hver dag, og helt sikkert noe man kan lære litt av også – selv om man er sjef.

Det irriterer meg grenseløst at jeg føler at jeg må forsvare meg i forhold til dette. Jeg har HØY arbeidsmoral, jeg LIKER å jobbe og jeg har MYE å komme med. Hvis jeg må bruke internettet til å markedsføre meg selv, så gjør jeg det! Det er mulig at ikke alle statusoppdateringene mine på Facebook er GOD markedsføring – eller at blogginlegg som dette er med på å styrke markedsverdien min, men på den andre siden: what you see is what you get – og jeg HAR i allefall en mening om noe!

Litt egeninnsats i forhold til fremtid og inntekt KAN ikke være negativt. Og de av de høye herrer (eller lave damer) i næringslivet som da synes det ER negativt, ja de får rett og slett bare drite i meg og se seg om etter noen andre.

Jeg vet hva jeg står for og jeg vet at jeg for den riktige arbeidsgiveren vil gjøre en fantastisk jobb. Jeg vet også at en vakker dag vil alt dette komme til nytte: alt jeg skriver og har skrevet, alt det jeg får med meg fordi jeg er en nysgjerrigper, alle de jeg har kontakt med og følger opp og alt jeg det jeg kan og har lært.

Ingen kunnskap er unyttig kunnskap.

En kommentar om “Fru Sosiale Medier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s