Fru Pakkefrue


Det å se konemor pakke, er et studie i seg selv. Jeg trodde at JEG var pakkeverdensmester, men hun slår meg med skyhøye kneløft. Det hele begynner en uke før avreise, med planlegging, lappeskriving, organisering og høylytt tenking. I dag, som er dagen før avreise til Sommarøy og kurs en uke, er det frenetisk aktivitet i Askelien. Hun flyr frem og tilbake mellom gjesterom og soverom mens hun prøver, prater, flytter på klær, prater, prøver klær og pakker. Nevnte jeg prater? Det er jo umulig å få skrevet noe, hvert andre minutt kommer det et «du kjærsten miiin?» og da må jeg bare legge ned alt jeg holder på med for å delta i samtalen.

Passer den buksen til den? Kan hun bruke DEN til DEN eller blir det rart, kommer hun til å bruke den i det hele tatt? Hva om de skal ut i skog og mark, hun må jo ha med frititstøy! Og fintøy! Og slappavtøy. Og pysj (jeg har fått lurt henne til å ta med min «onepiece» – en hel sånn gammeldags tynn «stillongsdress» i mykt mykt stoff, og glidelås hele veien, perfekt til kalde netter – og det blir det jo garantert, ikke sant? Vi snakker tross alt september og Tromsø!) I tillegg er det jo det evige styret med yttertøy. En stor, varm jakke eller flere tynne man kan ha utenpå hverandre? Da kan man jo i tillegg bruke de andre jakkene hver for seg, hvis man skulle oppelve litt fint vær? Og hvor mange bukser trenger man egentlig? Konemor går i shorts til snøen kommer, men etter flere runder her nå har hun funnet ut at det er litt vel vågalt. Da må man kanskje ha med stillongs da? Eller? Og regnjakka! DEN må jo med! Da må man kanskje ha støvler også da? Det er jammen bra hun kjøpte seg ny koffert i dag, der er det plass til det meste vil jeg si.

Som dere skjønner så er jo dette en ganske interessant opplevelse, og jeg sitter her i stolen min og humrer i skjegget og later som jeg hører etter og er veldig interessert. Jeg ER litt interessert altså, det er tross alt en viktig ting å pakke riktig, men når jeg må være med og ellemelle for fjerde gang om det er DEN eller DEN som er smartest å ta med, da detter jeg litt ut. Ikke si det til henne, da dasker hun meg i hodet med ullsokkene. Og så skal jeg begynne å pakke snart også, og da lønner det seg å være venner, ellers tar jeg med meg bare klær jeg ikke trenger av ren forvirring. Gleder meg til en helg i Tromsø, det er lenge siden sist og jeg skal knusekoseklemmeihjel tantebarnet vårt og bare nyte frisklufta, sjøen, fjellene og familien! Og så blir det selvsagt en kaffe eller tre på Perez, det er alltid noe av det jeg gleder meg mest til!

I dag fikk jeg en pakke i posten og jeg skjønte IKKE hva det kunne være. Ikke har jeg bestilt noe på nettet på lenge heller, flink jente og klapp for meg, så det var umulig å tippe hva det var. Mye klemming og tenking før jeg rev av papiret.Og vet dere hva? Det var et nydelig vintage maleri av et fransk postkort! Jeg hadde vunnet i en konkurranse i Vakre Hjem & Interiør som jeg helt hadde glemt at jeg var med på! Nå henger det så fint på tømmerveggen her, det passet jo perfekt inn i interiøret vårt. Godt jeg skal være hjemme alene en uke, her må det ommøbleres og høstpyntes litt til frua mi kommer hjem igjen!

Verden kaller. Jeg må opp på loftet og hente kofferten min, tømme et par musefeller og slåss med litt spindelvev. Og så må JEG til å planlegge hva som skal pakkes og ikke.. jeg kan jo si det jeg pleier å si: «jeg tror ikke jeg skal ha med meg så mye jeg, det er tross alt bare en helg!» – og så er jeg den som får overvekt av oss.

Ha en strålende torsdagskveld!:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s