Fru Turbotroll


I dag skulle jeg virkelig ønske vi hadde ei EKTE Maria her hjemme, og ikke bare ei imaginær ei som rydder for oss. Etter helgens utdrikningslag har det ligget rosa og hvite boafjær over hele huset, i tillegg til gress og drinkflekker – for ikke å glemme den store oppvasken som har stått og smilt til oss inne på kjøkkenet. Stønn. Når vi en vakker dag får større hus skal vi ha både vaskehjelp og oppvaskmaskin, det er i alle fall sikkert! Vi kunne jo hatt ei ekte Maria nå også, men jeg synes det er litt forsmedelig å ikke vaske disse små 65 kvadratene selv et par ganger i uka, det tar jo et øyeblikk å gjøre det. Dessuten har jeg jo forstått at de som har vaskehjelp likevel må rydde hele huset før hun (eller han? finnes de?) kommer. Og da kan man jo like gjerne gjøre resten også. Jeg tar det som trening hver gang og er helt utslitt og rød i kinnene etterpå. Så om jeg ikke er så flink til å trene ellers, får jeg ta det igjen i ekstremhusrengjøring!

I tillegg til å bruke tiden etter jobb til å rydde hele huset og vaske opp, har jeg også tatt ned det «lille» partyteltet vi kjøpte til helgens festiviteter. Det tok ca hundre år og sette opp, men jeg greide faktisk å ta det ned igjen på et kvarter, helt alene. Perez & Perez Partyteltservice kan herved kalle seg fornøyd med innsatsen! (Og jeg fortjente den deilige middagen konemor laget som belønning da hun kom hjem.)

Jeg har ønsket meg partytelt siden vi flyttet hit, det er litt trist å ikke kunne invitere alle man har lyst til fordi det er stygt vær ute om sommeren og det blir litt trangt inne. Men nå er den saken fikset! Opp med teltet! Fin plass til både langbord og danseplass. Ikke det at jeg tror vi kommer til å sette det opp flere ganger i sommer, men NESTE sommer! Perfekt. Ta med liggeunderlag og kom på overnattingsfest! (konemor er ikke helt enig i det med overnattingen, hun mener ingen vil ligge over i et telt, men JEG kan ligge der jeg – bare for å bevise at det går helt fint. Jau.)

Apropos bevis – I dag ble jeg faktisk kontaktet av en redaksjonssjef i et par lokalaviser her, som hadde lest bloggen min og ville ha meg til å skrive en kronikk for dem! En KRONIKK! Det er mange viktige ord det! Du store all verden, det er jo nesten bare å ta av seg hatten for meg selv – dette går jo akkurat den veien jeg vil det skal gå. Så utrolig moro! Jeg begynner jo snart å tro at denne skrivinga mi faktisk har noe for seg, det hadde jeg ikke trodd da jeg skrev de første ordene i dagboka mi som 10-åring.

Kronikken kommer dog i andre rekke denne uken, først har jeg noen toastmastersaker jeg må få fikset til lørdag. Jeg har planen klar og tror det kommer til å bli alle tiders. Jeg våger i alle fall å TRO det, så får vel brudeparet og gjestene dømme til slutt. Men til første gang å være, er jeg ved overraskende godt mot. Mulig at det er redaksjonssjefens skyld, han ga meg en bitteliten selvtillittspuff, jeg trengte det akkurat nå, så takk til ham! (Og til alle de som gir meg klapp og hurra, selv takk – alle som en!)

Jeg ser etter ettermiddagens duracellinnsats at jeg burde unne meg en ikke så alt for liten manikyr, det ser ut som om jeg har vært i potetåkeren i flere dager. Litt forfengelig er jeg jo, selv om jeg ikke er redd for å se ut som en husmorgartnerhandyman med håret til alle kanter og grønske på knærne.

God kveld! 🙂

Blogglisten

En kommentar om “Fru Turbotroll

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s