Fru Bryllupsdag


I dag er det to år siden konemor og jeg sa ja til hverandre ute på plenen på en av norges vakreste steder, Utistu i Oppdal. Fedrene våre fulgte oss opp midgangen, en lokal spelemann spilte «Brudemarsj fra Øre» og fela låt så vakkert over tunet, naboen fra barndommen min viet oss med fjella, venner og familie rundt oss på alle kanter.

De fleste kom allerede på fredag, og vi spiste tradisjonell trøndersodd, som seg hør og bør, på låven og hygget oss sammen til langt på natt. Lørdagen opprant med solglimt bak lette regnskyer, jeg fikk mamma til å krølle lokkene mine og hjelpe meg med bunaden og pappa kjørte meg utover til gården der en strålende konemor og alle de andre ventet, pyntet i bunader fra hele landet og med markblomster, champagneglass og smil over det hele. Marianne sang den vakreste sangen, «Säg det igen» av Lisa Nilsson under vielsen, vi gråt så øynene ble røde men de skinte om kapp med sola uansett, vakre taler ble holdt under middagen, min mor hadde skrevet sang til oss som hun selv fremførte og vi drakk bobler og danset til den lyse morgen. Brudene sov i stabburet og spiste søndagsfrokost sammen med alle de overnattende gjestene dagen etter, før ferden gikk til hytta på Nordmøre og deretter Spania for late hvetebrødsdager.

Det er uten tvil (og skam) det beste bryllupet jeg har vært i, alt var som tatt ut av en eventyrbok, selv om mormor synes jeg var bustete på håret.

Til helga er det gutta sin tur, og jeg gleder meg og er omtrent like spent til det bryllupet som jeg var til mitt eget. I helgen ble den ene brugdgommen drukket ut i stålende augustsol, med slåball i Frognerparken, bading og tråbåt på Hvalstrand og hagefest her hjemme hos oss i Askelien, en fantastisk dag for alle – inkludert brudgommen, heldigvis!

Etter to år som koner er vi fortsatt like fnisete, hengivne, snille, gode og elskelige mot hverandre som vi var da vi møttes for snart sju år siden. Det er mulig vi har blitt satte og kjedelige, men det vi har sammen ville jeg ikke byttet ut med noen, ikke engang Kronprinsen.. 😉

Jeg siterer, igjen, mitt yndlingssitat: «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt – kjærligheten tar aldri slutt!» Det fordrer selvsagt stadig pleie og omsorg, uten det er det ingenting som gror, men har man møtt den rette og kjenner i hjertet sitt at det er dette man vil resten av livet, da er det en glede og jobbe for å beholde gnisten og gløden – det kommer helt naturlig, selv på dager med torden.

Jeg synes det er forferdelig trist at noen synes at ekteskap og kjærlighet mellom to av samme kjønn er synd og feil, for kjærligheten treffer når man minst venter det – og da er det likegyldig om det er jente eller gutt. Kjærligheten er skapt for oss alle, og det er, i alle fall i følge meg selv, meningen med livet å være lykkelig. Ingen skal sette seg til doms over andres valg når det gjelder kjærligheten – selv om det står noen ord om det i en gammel bok.

Ha en fortryllende mandagskveld! 🙂

Blogglisten

En kommentar om “Fru Bryllupsdag

  1. litt sent ute, men gratulerer med vel overstått bryllupsdag! Og som du sier, det er kjærligheten som er det viktigste. Om man er to kvinner, to menn eller kvinne&mann, det er da uvesentlig!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s